Det Norske Videnskaps-Akademi holder til en herskapsvilla, bygget i 1887 som bolig for statsråd og venstremann Hans Rasmus Astrup (1831-1898), hans kone Augusta Elisabeth Lindquist og deres ni barn. Villaen er tegnet av den fremstående arkitekten Herman Major Backer. Adressen er Drammensveien 78, og fredningen omfatter fasaden, hagen og flere av rommene i bygningen.
– Villaen er svært godt bevart gjennom langvarig og god innsats fra Videnskaps-Akademiet, sier riksantikvar Hanna Geiran i pressemeldingen.
– Slik sett er den et arkitekturmonument som viser det beste av historismen som stilart i Norge, og den har stor nasjonal verdi. Mange tenker at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet. Her kan vi levende se for oss hvordan eliten levde i Oslo mot slutten av 1800-tallet, og Akademiet sørger for at mange i dag får oppleve eiendommen gjennom arrangementer og formidling.
Astrup satte sin ære i å bygge et vakkert hjem, og boligen er et arkitektonisk overflødighetshorn.
– Det er interessant å tenke på at denne villaen er bygd på en løkke, og slik sett er et fortettingsprosjekt, sier Geiran.
– Dette er et fantastisk bygg som forteller en spennende historie om politikk og norsk vitenskap, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad i en pressemelding fra Riksantikvaren.
– Villaen var en av få møteplasser for politikere og debattanter sent på 1800-tallet, i en tid hvor de politiske frontene var harde og uforsonlige. Eiendommen er derfor også et minnesmerke over betydningen av god dialog på tvers av skillelinjer.
Det daværende Videnskaps-Selskapet i Christiania ble etablert i 1857 av professorer i hovedstaden som savnet en uavhengig institusjon som kunne konsentrere seg om forskning.
Akademiet har hatt jurist Johs. Andenæs blant annet sine medlemmer, sammen med Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, så vel som Fridtjof Nansen. I dag er de norske Nobelprismottakerne Edvard Moser og May-Britt Moser blant de rundt tusen medlemmene. Akademiet deler ut anerkjente forskningspriser og er viden kjent for Abelprisen og Kavliprisene.
– For Akademiet er det viktig at vi kan fortsatt bruke huset aktivt til medlemsmøter og til åpne møter der vi setter vitenskap i sentrum. Alt dette er i Astrups ånd, han ville lage en møteplass der ideer og tanker kunne brytes, sier Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Logg inn for å kommentere