Samordna opptak: Ny utdanning i økonomi og datavitenskap på fjerdeplass ved UiO

De eneste studiene som har flere søkere i år, er kriminologi (årsstudium og bachelor) og psykologi, skriver SV-fakultetet i en pressemelding. 

Programleder Andreas Moxnes sier han tror tilstrømningen til Økonomi og datavitenskap skyldes at framtidige studenter ønsker å skaffe seg de ferdighetene som trengs i et stadig mer digitalt arbeidsliv. 

– Dette studieprogrammet trteffer godt for studenter som ønsker seg kvantitative og analytiske ferdigheter. Bacheloren kvalifiserer dem til både klassiske jobber innen samfunnsøkonomi og jobber mer i retning datavitenskap, sier han i pressemeldingen. 

Han sier programmet gir studentene mulighet til å bruke samfunnsøkonomi på en en mer anvendt måte enn andre studieprogrammer. 

Koding og maskinlæring

I det nye studieprogrammet, kan bachelorstudenter ved Økonomisk institutt tilegne seg teknologiske ferdigheter innen koding og maskinlæring kombinert med makroøkonomi og statistikk. Og studiedekan ved SV-fakultetet Trine Waaktar, mener populariteten til programmet er typisk for hva studenter ønsker seg i dag. 

– Studietilbud som kobler samfunnsvitenskapelig kunnskap med kompetanse innenfor teknologi er attraktivt for mange søkere. Vi har også sett en generell tendens til at studietilbud som kombinerer flere fagområder får økende interesse blant unge mennesker, sier Waaktar. 

Hun påpeker at det tverrfaglige honours-programmet ved SV-fakultetetet, også har vist seg å være veldig populært. Det tverrfaglige temaet ved dette programmet er kunstig intelligens. 

Flere søker samfunnsvitenskap

Tallene fra Samordna opptak viser også at flere enn før søker seg til SV-fakultetet. 

I år har fakultetet hatt en økning i antall søkere på 15 prosent. 

Trine Waaktar mener de gode søkertallene viser at samfunnsvitenskapene er relevante i tider medd store endringer. 

– Jeg tror at en rekke store samfunnshendelser, så som pandemien, krigen i Ukraina og presset på demokratiet som vi har sett i en rekke land, minner oss på at en bærekraftig framtid ikke bare avhenger av klima- og miljøteknologi, sier Waaktaar, og utdyper: 

– Vi trenger også kunnskap om hvordan individer og samfunn handler og samhandler på måter som bidrar til rettferdige og bærekraftige forandringsprosesser.

Hun mener også at forskerne ved fakultetet har vært flinke til å demonstrere samfunnsvitenskapenes nytte ved å delta aktivt i den offentlige samtalen, i en krevende global situasjon.