– Vi har jobbet mye med å få lys inn i lokalene, forteller plan- og prosjektdirektør i Eiendomsavdelingen Leif Johnny Johannessen.
Sammen med prosjektleder Trygve Sogn og assisterende prosjektleder Sahar Årmal, skal han vise oss rundt i de rehabiliterte etasjene i Eilert Sundts hus på Blindern.
Det dreier seg om femte til tolvte etasje, dvs. etasjene hvor Institutt for statsvitenskap, Sosialantropologisk institutt, Økonomisk institutt og TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur holder til.
Vi møter de tre representantene fra Eiendomsavdelingen i bygningens vestibyle. I tillegg til rehabiliteringen av de åtte øverste etasjene, har bygningen fått nye heiser, to små og en stor. Vi starter med å ta den store helt til topps.
Heisene er ikke helt ferdige, får vi vite. Veggfolien er ikke kommet på plass, og skiltene som forteller hvem som holder til i de ulike etasjene, mangler blindeskrift.
Lysgjennomgang på tvers og på langs
Øverst oppe, i 11. og 12. etasje, har Økonomisk institutt sine lokaler.
På trappeavsatsen utenfor heisen i 12 etasje ser vi umiddelbart forandringen. Trappegangen har fått ny og sterkere belysning. Et nytt linoleumsbelegg bidrar også til å gi trappegangen et lysere preg.
Fra trappeavsatsen er det fortsatt glassvegger med glassdører inn i lokalene, men på innsiden av glassveggene er det på begge sider kommet store møterom med folierte glassvegger som slipper lyset fra de store vinduene ut i korridorene.
– Her har vi åpnet opp slik at slik at vi får gjennomlys tvers gjennom etasjen, påpeker Trygve Sogn.
I tillegg til lysgjennomgangen på tvers, er endeveggene i korridorene blitt åpnet opp slik at du også får dagslys inn fra nord og sør.
I nordenden av etasjene har master- og phd.-studentene fått arbeidsplasser og felleslokaler, mens de ansatte har fått sine felleslokaler i sørenden. Det vil si med unntak av 12. etasje hvor de ansatte, ifølge prosjektlederen, ønsket at det skulle være motsatt.
I 12. etasje finner du derfor et stort fellesrom for de ansatte med kjøkken og sitteplasser i nordenden av bygningen.
Gjenbruksvegg
I nordenden av lokalene har alle etasjene fått en fondvegg laget av treplater fra gamle kontormøbler.
– Gjenbruk, bærekraft og miljø har vært et viktig prinsipp og fokusområde gjennom hele prosjektet, forteller Sahar Årmal.
Det gjorde flytteprosessen mer omfattende, kan de tre fortelle. Alle veggfaste hyller ble demontert, og samtlige møbler ble registrert og plassert på et stort lager før oppussingen tok til. En stor andel av disse kontormøblene har fått plass i de nyoppussede lokalene.
– Det har brukerne vært veldig positive til, kommenterer Årmal.
Fondveggene har fått en hylle midt på. Her i 12. etasje skal nobelprisene til sosialøkonomene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo vises fram. På hyllene på fondveggene i etasjene under vil UiOs kunstforvalter sette inn gjenstander fra UiOs kunstsamling, får vi opplyst.
Flerbruksrom
Gulvene inne i lokalene har fått det samme gulvbelegg som trappegangen, men med en litt annen fargenyanse.
At de originale kontordørene har fått store glassflater, bidrar ytterligere til lysgjennomstrømmingen i lokalene.
Mens studentene sitter i landskap, har de ansatte fått beholde sine enekontorer, om enn i litt mindre utgaver. Flere av de største professorkontorene er dessuten blitt omgjort til læringslokaler.
– Vi har prøvd å legge til rette for fleksibel bruk av de store rommene, forteller Trygve Sogn.
– Jeg tenker på sentralbadet
– De åtte etasjene er innredet ganske likt, men fargene varierer litt, opplyser Sahar Årmal.
I tolvte etasje har korridorveggene fått en grågrønn farge. Her støter vi på en av sosialøkonomene i etasjen, professor emeritus Kalle Moene.
– Det har blitt veldig lyst og fint, kommenterer Moene.
Spesielt i 11. etasje er forandringen stor, synes han.
– Den pleide vi å omtale som mørkeloftet, kommenterer han.
Kalle Moene har kun én innvending. Han er ikke så begeistret for folien på glassveggene i møterommene ut mot trappegangene.
– Den gir meg assosiasjoner til det gamle sentralbadet i Bergen.
–Skulle det vise seg at mange er enige med Moene, kan folien på glassveggene skiftes ut. Folieringen er gjort i samarbeid med bruker, arkitekt og interiørarkitekt. Hvis brukeren gjennom en evaluering kommer fram til at de ønsker en endring, så tilrettelegger vi for det, bemerker Sogn.
Energibesparende
I tolvte etasje er rommet hvor det gamle ventilasjonsaggregatet stod, blitt gjort om til et flerbruksrom med vinduer der hvor luftinntaket var tidligere. I stedet er det blitt satt opp to store ventilasjonsaggregat på taket.
Uniforum får være med opp på taket hvor det også er kommet to store varmepumper som bidrar til å redusere energikostnadene i bygningen.
– I tillegg til alt du ser, har vi gjort mye som ikke synes for brukerne, påpeker Leif Johnny Johannessen.
Samtlige vinduer i hele bygningen har fått nytt energiglass,og alle vinduskarmene er blitt pusset opp. Det er dette grepet som har størst effekt for å hindre varmetap og redusere energikostnader, ifølge Johannessen.
– Det var mye gaffateip rundt vinduene da vi startet her, bemerker Trygve Sogn.
Nytt og gammelt
Fra 12. etasje fortsetter vi videre til 11. etasje hvor økonomistudentene har fått sitt eget kjøkken.
Korridorveggene i denne etasjen har fått en grønnfarge som Sahar Årmål liker spesielt godt.
Neste post på omvisningen er lesesalen for masterstudentene på Institutt for statsvitenskap i 9. etasje. Her er de gamle lesesalsplassene blitt pusset opp, og skrivebordflatene har fått et nytt grønt linoleumsbelegg.
Med utgangspunkt i framtidens behov
De tre fra Eiendomsavdelingen beskriver prosjektet som et suksessprosjekt.
– Vi brukte relativt lang tid på å bli enige om løsninger før prosjektet ble sendt ut på anbud. Vi fikk inn dyktige og erfarne entreprenører, og vi har lyktes å komme i mål uten overskridelser verken på tid eller kostnader og uten å fire på kvalitet, slår Trygve Sogn fast.
Den totale regningen kommer på ca. 300 millioner kroner. Dette er godt innenfor det endelige budsjettet på 320 millioner, får vi vite.
– Det har vært mange hensyn å ta, konstaterer plan og prosjektdirektør Leif Johnny Johannessen.
– Vi har tatt utgangspunkt i de behovene vi forventer at instituttene vil ha de neste årene, og vi har planlagt arbeidene i tett samarbeid med fakultetet. De ansatte har fått være med å bestemme plassering av rom og utforming av arbeidsplasser, forteller han.
– At etasjene ble tømt for brukere i byggeperioden fra mai 2021 til januar 2023, gjorde selve byggeprosessen enklere, kommenterer Trygve Sogn.
Utelukkende positive tilbakemeldinger
UiO ble i 2020 tildelt 45 mill. kr. til rehabilitering av 5-12 etasje.
Prosjektplanleggingen startet i august 2020.
Totalramme for prosjektet: 320 mill. kr.
Brutto bygningsareal: 13 701 m². Rehabiliteringsareal: ca. 8 100 m²
Byggherre: Eiendomsavdelingen
Arkitekt for rehabiliteringen: Dyrø og Moen AS
Interiørarkitekt: Zinc AS
Entreprenør: AF Gruppen Norge AS
VVS entreprenør: CM Mathisen AS
VVS entreprise for ventilasjon og kjøling: Energima og Ing. Oddbjørn Hagen
Malerarbeid: Artea Malermester AS
Lokal automasjon: Elektro Powertech
SD-anlegg (sentralt driftsovervåkningsanlegg): GK
Rehabilitering vinduer: Huseby Glass
Inventar: Senab Eikeland AS
Gjenbruksmøbler: Glomma industrier AS
Elektro: EP AS
Totalt dreide det seg om mer enn 300 ansatte og ca. 700 studenter, ifølge Gudleik Grimstad, fakultetsdirektør på Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
I byggeperioden arbeidet de ansatte i midlertidige lokaler i Nydalen og i Ullevålsveien.
– Da hadde vi takket være pandemien allerede fått god trening i fjernkommunikasjon. Det gjorde ting litt lettere, konstaterer Grimstad som har deltatt i planleggingen av rehabiliteringsprosjektet siden starten i 2020.
Han forteller om et godt samarbeid med de ulike aktørene gjennom hele prosessen.
Brukerne er blitt hørt. Og resultatet er det ingen ting å utsette på, mener han.
– Jeg har fått utelukkende positive tilbakemeldinger både fra studenter og ansatte, erklærer Grimstad.
At ikke alle er like begeistret for folien på møteromsveggene, har han imidlertid registrert.
– Jeg har tenkt at vi bør være forsiktige med å overprøve beslutninger tatt av fagfolk. Men vi får se hva vi gjør om ikke folk blir vant til veggutsmykningen, sier han diplomatisk.
Han håper at de fine, nyoppussede lokalene vil bidra til større aktivitet i etasjene, for det er fortsatt litt roligere på campus enn det var før pandemien plasserte folk på hjemmekontor.
De fire nederste etasjene i Eilert Sundts hus ble pusset opp tidlig på 2000-tallet.
Gudleik Grimstad beskriver rehabiliteringen av de øverste etasjene som absolutt på tide.
– Disse etasjene har stått uendret siden 1967. Nå ble vi endelig prioritert.
(Fakultetsdirektør Gudleik Grimstad er leiar for styret til Uniforum og Apollon)
Logg inn for å kommentere