Den siste tiden har det gått en språkdebatt ved UiO. SV-fakultetet og HF-fakultetet har skjerpet språkkravene til nyansatte i faste vitenskapelige stillinger, og krever at de kan undervise på norsk etter tre år.
Professor i økonomi Bård Harstad er en av flere som har argumentert for at slike krav vil svekke universitetets konkurransekraft og nyansattes mulighet til å fordype seg i faget sitt, blant annet i en debatt UiO holdt i januar. På den andre siden har blant andre direktør for Språkrådet Åse Wetås gjort det klart at hun ikke deler bekymringen.
Nå gjør Stølen det klart at han ser liten grunn til å gjøre noen radikale endringer. Samtidig lover han at alle ved UiO, både studenter og ansatte, blir hørt i prosessen som kommer.
– En rimelig god situasjon
Forrige uke sa Wetås at hun mener UiO bør se mot UiB og NTNU, i arbeidet de står foran.
– Vi har en språkpolitikk fra 2010 som er rimelig god, og ser vi mot det som er gjort i Bergen og Trondheim, er i ikke ulikhetene så store, sier han til Uniforum.
Både Wetås og flere ved UiO har også uttrykt bekymring for at det norske fagspråket blir skadelidende på mange fagfelt, fordi engelsk dominerer, og at dermed blir formidling på norsk vanskelig.
Stølen ser langt mindre grunn til bekymring. Han poengterer at UiO forskere bruker mye tid på norskspråklig undervisning og fagformidling, som han mener bidrar til utvikling av norsk fagspråk.
– Våre forskere har 24 000 artikler i Store norske leksikon som i 2022 ble lest 20 millioner ganger, sier han.
Gode kunnskaper
Stølen mener også at debatten som har gått om språk ved UiO i det siste, til dels bygger på gale premisser.
Forrige uke sa språkdirektør Åse Wetås at universitetene i Amsterdam og København er eksempler på universiteter som har språkkrav ved faste ansettelser, og samtidig er høyere rangert enn UiO på lista over de beste universitetene i verden. Dette så hun som et argument for at det ikke er grunn til å frykte svekket konkurransekraft for UiO hvis språkkravene til de som blir ansatt skjerpes.
Stølen mener Wetås gir en unøyaktig gjengivelse av universitetenes språkpolitikk.
– I Nederland er det mye mer engelsk enn hos oss, og ved utlysninger av vitenskapelige stillinger ved universitetet i København ser det ikke ut til at språkkrav i dansk spesifiseres. Så en del av debatten nå har ikke vært på helt riktig kunnskapsgrunnlag, sier han.
Krever bruk av engelsk
Det er også flere forhold ved København Universitets språkpolitikk, som Stølen mener er interessante.
– De vektlegger parallellspråklighet og at de er et forskningsintensivt universitet. Det er tydelige forventninger til ansattes engelskkunnskap og til tilrettelegging for internasjonale ansatte, ikke bare ved språkkurs i dansk men også ved at administrative dokumenter skal tilgjengeliggjøres på engelsk. Det er mye å lære her. Det gir fleksibilitet til å tilpasse til ulike fagområders behov, sier Stølen.
Videre poengterer han at ansatte der skal bidra til undervisning på dansk etter tre til seks år, og ikke maksimalt tre år som ved HF og SV på UiO.
Nå lover han at fakta skal på bordet, om språksituasjonen ved UiO og andre universiteter.
– Vi har mye informasjon om bruk av både norsk, engelsk og andre språk. Det faktagrunnlaget må vi få på bordet, og det jobbes det med, forsikrer han.
Spør alle til råds
Første steg i prosessen som rektoratet setter i gang, er det administrasjonen ved UiO som skal stå for.
– Det vi gjør i første omgang er å lage et notat, hvor vi belyser de ulike perspektivene og ser på kunnskapsgrunnlaget, sier Stølen.
– Hvordan blir prosessen videre når kunnskapsgrunnlaget er på plass? Er det rektoratet som skal lage et forslag til nye retningslinjer eller skal det for eksempel settes ned et utvalg hvor forskjellige miljøer og grupper på universitetet er representert?
– Det vi skal gjøre først er å komme med kunnskapsgrunnlaget. Deretter ser vi på videre prosess. Vi skal involvere organisasjonen, med både studenter og ansatte. Skal vi gjøre endringer, som jeg tror er sannsynlig selv om retningslinjene vi har i stor grad er i overenstemmelse med de som framheves som forbilder, er det administrasjonen som alltid arbeider med saksdokumenter, svarer Stølen.
Logg inn for å kommentere