– Å ende med snabelen opp er noe vi har lært av Folkemordmuseet i Rwanda, sier zoolog og utstillingsansvarlig Petter Bøckman.
– Tenk på elefanten. Først går det litt opp over rompa, så ganske langt ned, og så lar vi snabelen svinge litt opp til slutt i utstillingen. Vi viser at det er håp, at vi mennesker kan hvis vi vil.
Utstillingen han snakker om, har tittelen «Natur i nød» og åpner i zoologisk museum i dag den 13. januar.
– Men utstillingen har ikke egentlig en start og en slutt, tilføyer direktør ved Naturhistorisk museum Brit-Lisa Skjelekvåle som også er med på omvisningen.
– Hver monter gir en interessant opplevelse i seg selv, forsikrer hun.
Raskere enn noen gang før i menneskets historie
På en sokkel midt i rommet ligger en majestetisk løve omgitt av det Bøckmann omtaler som mer eller mindre truede dyr og fugler.
Teksten på sokkelen lister opp de største truslene mot naturmangfoldet på jorda ifølge FNs naturpanel: arealendringer, rovdrift, klimaendringer og spredning av fremmede skadelige arter til nye områder.
– Dyrene og fuglene på sokkelen representerer det vi står i fare for å miste, kommenterer museumsdirektøren.
– Den siste rapporten til FNs naturpanel slo fast at ødeleggelse av natur og tap av dyre- og plantearter går raskere enn noen gang før i menneskets historie, understreker Bøckman.
De store og de spesialiserte forsvinner først
– Her på museet vet vi mye om hva som vil skje når dyr- og planter forsvinner, sier Bøckman og sikter til naturkatastrofer som skjedde lenge før de første menneskene begynte å sette sine spor på jorda. Fossilene på utstillingen representerer denne kunnskapen.
– De første som forsvinner er de store dyrene og de spesialiserte dyrene, konstaterer Bøckman.
Blant de store dyrene som står i stor fare for å bli utryddet er for eksempel nesehornet, den afrikanske skogelefanten og flere av de store kattedyrene.
At geparden er i større fare enn leoparden, skyldes ifølge Bøckman at geparden er mer spesialisert. Geparden lever av byttedyr som den fanger ved å løpe vanvittig fort. Leoparden derimot spiser nesten hva som helst.
Store myteomspunne dyr
Helt siden steinalderen har menneskene latt seg fascinere av de store dyrene. Bøckman viser fram en liten skulptur laget av mammutbein for hele 40 000 år siden.
– Dette er den første menneskeskapte figuren vi kjenner til, som viser noe som ikke finnes, erklærer han.
I samme monter ligger også en narhvaltann, en hvalart som er svært sårbar både overfor klimaedringer og forurensning og som det tidligere ble jaktet mye på ikke minst pga. den lange imponerende tannen.
– Eskimoene på Grønnland oppdaget at de kunne selge narhvaltenner til europeere som enhjørninghorn, forteller Bøckman.
Reddet av moteendring
Men det er ikke bare de store dyrene som er truet.
– At finkene på Hawaii er i ferd med å dø ut, skyldes malariamygg som menneskene har tatt med seg til øygruppen, forteller Bøckman. Årsaken til at det i Norge blir stadig færre gråspurv, beskriver han som mer kompleks.
– At beveren ble nesten utryddet på 1800-tallet skyldtes at skinnet ble brukt til å lage flosshatter. Da flosshatter av silke kom på moten i 1880-årene, tok bestanden seg gradvis opp igjen, forteller han.
En monter viser sommerfuglarter som var vanlige i store deler av Europa for ikke så veldig mange år siden. At situasjonen for sommerfuglene er litt lysere i Norge enn mange andre steder i Europa, skyldes ifølge Bøckman at vi i her i landet har mindre industrialisert jordbruk.
Et pinnespill
Og mens plante- og dyrelivet skrumper inn, skrumper også våre forventninger inn.
– Det våre besteforeldre på fisketur oppfattet som en liten fangst, oppfatter vi som en stor fangst, påpeker Skjelkvåle.
Blant flere allerede utryddede dyr som vises fram på utstillingen, er en utstoppet geirfugl og hodeskallen av en pungulv.
– Pungulven ble utryddet av urbefolkningen i Australia, men overlevde på Tasmania hvor den ble utryddet av europeiske nybyggere som ville beskytte sauene sine, forteller Bøckman.
At menneskene i tidligere tider har utryddet dyr uten at det tilsynelatende har gitt katastrofale konsekvenser, er ikke et vektig argument for noe som helst, ifølge Bøkman.
– Nå går det så fort, og det er litt som et pinnespill. Noen pinner kan du ta vekk, og det går bra, problemet er at vi vet ikke hvilke pinner som vil få alt til å rase sammen, slår han fast.
– Vi må forbruke mindre
Det er bare noen uker siden en ny FN- konvensjon om biologisk mangfold ble vedtatt. Målet med avtalen er å stoppe og reversere naturtapet innen 2030.
– Men hva kan vi som individer bidra med, for å hindre tap av naturmangfold?
– Alt vi eier og bruker kommer fra naturen, påpeker Bøckman. Det gjelder å bruke mindre og reparere mer, understreker han.
– Ofte handler det også om å finne alternative materialer. Varmebehandlet furu kan for eksempel erstatte edeltre fra regnskogen, påpeker museumsdirektøren som gjerne vil ha med at alle soklene og montrene på utstillingen enten er brukt før eller er blitt laget slik at de kan brukes på nytt.
– Og så må vi klare å begrense befolkningsveksten, sier Bøckman og peker på monteren som tar for seg dette temaet.
– Alle truslene kan knyttes til befolkningsvekst. Hadde vi vært bare en halv milliard mennesker på jorda hadde vi ikke klart å gjøre så mye skade, sier han.
– Skal vi begrense befolkningsveksten på jorda, må vi også løse fattigdomsproblemene, skyter museumsdirektøren inn.
– Menneskene kan hvis de vil
– Skal vi redde naturen, handler det i stor grad om politiske beslutninger, slår Petter Bøckman fast, og kommer tilbake til det med snabelen opp.
I en monter ligger en bisonskalle.
– Det levde millioner av bison i store flokker på præriene da europeerne kom til Nord-Amerika. Nybyggerne skjønte at de ved å utrydde bøffelen, kunne bli kvitt indianerproblemet, kommenterer Bøckman.
At bisonen ikke ble helt utryddet, skyldes at den ble fredet på begynnelsen av 1900-tallet.
Bøckman trekker også fram kinesiske mydigheters innsats for å redde den lille kinesiske alligatoren.
– Menneskene kan hvis de vil. Det trenger ikke gå til helvete, sier han.
Logg inn for å kommentere