USA-valg: – Ville ikke satt penger på det

Universitetene i USA er hardt presset av koronapandemien, men hvem som vinner valget vil neppe ha stor betydning for dem, mener UiO-professor.

FIRE NYE ÅR?: Meningsmålingene heller i demokraten Joe Bidens favør, men det gjorde de også i forkant av valget i 2016. Resultatet kan gå begge veier, mener personer Uniforum har snakket med.

Foto: Gage Skidmore Wikimedia

For fire år siden mente Øyvind Østerud, som er professor ved Institutt for statsvitenskap, at Donald Trump ikke ville bli noen katastrofepresident. 

Han forteller at tilbakeholdenheten den gang for det meste hadde å gjøre med presidentens utenrikspolitikk. Østerud mener at Trump rent politisk har vært moderat på utenriksspørsmål, men erkjenner at stemningen ikke er den beste.

– Vil bli tettere enn mange er komfortable med

– Han kom med krav til NATO, og har fått til det. Han har dempet konflikten med Nord-Korea og gått ut av Afghanistan. Samtidig har han gått ut av Paris-avtalen og atomavtalen med Iran, og ført knallhard kamp med Kina. Forholdet med mange land er dårlig, og det er et mye mer kontroversielt USA enn hva vi har vært vant til, mener han.

Han påpeker at det har oppstått et skifte der Trumps republikanske parti har blitt det fremste arbeiderklassepartiet i mange vippestater. Før var det demokratene som ble ansett som de arbeidendes parti.

– De med lavest utdanning stemmer nå på republikanerne. Det som virkelig var oppsiktsvekkende ved forrige valg var at de med lav utdanning og vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet tok Trumps side. Dette er velgere som tradisjonelt sett ikke har vært flittige stemmere, men som lot seg mobilisere, sier han. 

Han mener resultatet 3. november er umulig å forutse, og at det nok vil bli tettere enn mange tror.

– Jeg ville ikke satt penger verken på det ene eller det andre utfallet, avslutter han.

Universitetene sliter

Universitetssektoren i USA vil uansett ikke bli direkte påvirket av valgresultatet i veldig dramatisk grad, mener Doris Jorde. Hun er amerikaner og professor ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet på UiO. Det som er skummelt for universitetene nå er koronasituasjonen, forteller hun. 

Til forskjell fra i Norge, har ikke amerikanske universiteter statsfinansiering i ryggen. Noen er delvis finansiert av delstatene de hører til, men de aller fleste er avhengige av studieavgifter. Det kom en krisepakke i vår, men universitetene selv mente den ikke var stor nok.

Oppsigelsene har ikke latt vente på seg, og tusenvis av vitenskapelig ansatte har siden mistet jobbene sine etter pandemiens utbrudd. 

– Universitetene i USA er veldig avhengige av inntekter i form av skolepenger, forklarer Jorde. 

Hun har selv en nevø i hjemlandet som begynte sin høyere utdanning i høst. Men i likhet med tusener av andre nye studenter har han fortsatt ikke satt fot ved sin nye utdanningsinstitusjon. Alt foregår digitalt enn så lenge.

- Dette virker demotiverende på mange, og andelen som dropper ut går opp, forklarer hun.

Da forsvinner også skolepengene, og jobber står i fare. Hvorvidt dette kan påvirke valget er vanskelig å spå, men president Trump har siden kampanjen i 2016 hatt som kampsak å bevare arbeidsplasser.

– Det er «jobs, jobs, jobs». For mange amerikanere er situasjonen nå svært dramatisk, sier hun.

Selv holder hun en knapp på demokratenes kandidat Joe Biden, men mener det kan gå begge veier.

– Redd for borgerkrig

Ved UiOs samarbeidspartner PRIO (The Peace Research Institute Oslo) sitter kommunikasjonsrådgiver Indigo Trigg-Hauger (26), som opprinnelig kommer fra delstaten Washington. Hun mener høyere utdanning har en tendens til å drukne blant de andre temaene.

– Det har ikke vært en veldig stor sak i år. Bernie Sanders hadde som en av sine kampsaker at høyere utdanning burde være gratis, men han er jo ute av valgkampen, sier hun.

Trigg-Hauger mener det er flott at Biden har en plan for å gjøre offentlige universiteter gratis for familier med lav inntekt, men stiller spørsmål ved tankegangen om at høyere utdanning er noe «alle» trenger.

– Det er også viktig å investere i andre ting. Ikke bare gratis utdanning, men at folk faktisk har jobb, og at man kan hjelpe folk til å gjøre det de selv vil med livene sine, uavhengig av om de trenger høyere utdanning for å gjennomføre det.

Også hun håper at Biden vinner. Samtidig er hun bekymret for reaksjonen til Trump og hans tilhengere dersom det skjer, og at han vil kunne nekte å gå av. Mange har spådd at det da vil oppstå voldsomme demonstrasjoner, og det som kan minne om en slags «borgerkrig».

Amerikanerne går til urnene 3. november, men det er ventet at opptellingen vil ta lengre tid enn normalt på grunn av et enormt antall poststemmer. Allerede nå har over 60 millioner poststemmer blitt avgitt.

Av Knut Anders Finnset
Publisert 27. okt. 2020 17:47 - Sist endra 1. nov. 2020 23:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere