UiO håvet inn fire av de sju Starting Grant-stipendene som gikk til Norge

Fire av sju tildelinger til norske forskere går til UiO. Det ble klart da Det europeiske forskningsrådet (ERC) offentliggjorde tildelingene i dag. 

PRESTISJESTIPEND:  De fire ERC-vinnerne er (fra venstre): Marianne Hem Eriksen, Kjetil Lysne Voje, Mareile Kaufmann og Alejandra Mancilla.

Foto: Anders Lien /UiO

– Dette er en veldig gledelig nyhet! Bak disse fire prestisjetunge tildelingene ligger det enormt arbeid fra våre talentfulle yngre forskere og langsiktig strategisk arbeid fra hele UiO, sier en glad rektor Svein Stølen i en pressemelding fra UiO. 

ERC Starting Grants retter seg mot lovende forskere i perioden to til sju år etter at de avla sin doktorgrad, og konkurransen om midler er svært hard. De fire tildelingene går til forskningsmiljøer ved Det juridiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Kulturhistorisk museum.–Vi hevder oss over tid blant de beste i Norden på denne arenaen for fri forskning. Det er svært hyggelig med en ny tildeling innen realfag. Samtidig er vi det suverent beste universitetet innen samfunnsvitenskap og humanoria i Norden, og et av de sterkeste i Europa, sier  Stølen.

Også statsråd for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, lar seg imponere:

– Gratulerer så mye til hele Universitetet i Oslo med suksess i ERC. Den europeiske konkurransen er hard, og den gode uttellingen til UiO tyder på at de jobber godt med å utvikle forskertalenter og lykkes godt med det, sier Asheim i pressemeldingen. 

Om Starting Grant

Det europeiske forskningsrådet (ERC) støtter grensesprengende forskning gjennom attraktiv, langsiktig finansiering innen alle fagfelt. ERC Starting Grants retter seg mot lovende forskere i fasen 2-7 år etter at de avla sin doktorgrad. Søkere må ha vist potensiale for uavhengig forskning og demonstrert vitenskapelig modenhet.

Krav og muligheter

2-7 år etter avlagt doktorgrad

Søkeren skal ha demonstrert vitenskapelig modenhet i sin forskning og publisering

Det kan søkes om inntil 1,5 millioner euro for 5 år

(Kilde:  UiO)

 

Dette er prosjektene:

Klimakrise og ressurser

Førsteamanuensis Alejandra Mancilla ved Det humanistiske fakultet får EU-midler for å forske på ressurskonflikter forårsaket av klimakrisen.

–Tildelingen gjør det mulig å etablere et tverrfaglig forskerteam på et tema som er for stort og sammensatt til å håndteres av ett fagfelt alene. Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke synergieffekter som vil oppstå når vi samler forskere på internasjonal rett, geografi, og miljøstudier, sier Mancilla.

Prosjektet skal undersøke hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for forvaltning og fordeling av klodens ressurser.

–Som politisk filosof mener jeg at jeg har en plikt overfor samfunnet til å presentere mine ideer og la dem bli diskutert åpent. Man bør søke å påvirke politiske beslutningsprosesser. Ikke ved å sette seg ved forhandlingsbordet, men ved å diskutere sine synspunkter med de som forhandler. På den måten håper jeg, uavhengig av hvilke konklusjoner vi kommer til, at Dynamic Territory vil bidra til å gjøre dette temaet mer synlig både blant eksperter og lekfolk, avslutter hun fornøyd.

Digitale teknologier

Postdoktor Mareile Kaufmann ved Det juridiske fakultet forsker på digitale teknologier. Hennes prosjekt, «Digital DNA», vil fortsette å utvikle digital kriminologi som forskningsfelt.

–Jeg har tidligere studert hvordan digitale data og algoritmer endrer overvåkingspraksiser. Samtidig er jeg interessert i å skjønne hvordan ulike aktører utfordrer, sette spørsmålstegn ved og leker med disse nye overvåkingsteknologiene. «Digital DNA» gir meg mulighet til å utvikle forskningsfronten ved å stille nye spørsmål om biologi, teknologi og vitenskapens rolle, sier Kaufmann.

Bioteknologi er i rask utvikling. For eksempel finnes nå dataprogram som bruker DNA prøver for å finne ut av hvordan folk ser ut. Dette er forskjellig fra de tradisjonelle DNA-analysene.

–Vi trenger å forstå hvordan digitale hjelpemidler og voksende databaser med biologisk informasjon om mennesker påvirker hvordan bevis lages – og hvordan disse teknologiene er i ferd med å forandre samfunnet. På hvilke måter fungerer samspillet mellom mennesker og maskiner for å skape kriminalvitenskapelig kunnskap?, spør Kaufmann.

Vi kan i dag forandre DNA – selve "gullstandarden" innenfor kriminalvitenskapen - med digitale teknologier! Hva gjør dette med vår forståelse av bevis?

–Mitt forskningsprosjekt søker på den ene siden å forstå hvordan digitale data og teknologier endrer produksjonen av kriminaltekniske bevis. På den andre siden, går jeg også «motsatt vei» i og med at jeg spør: på hvilke måter påvirker DNA digitale teknologier og bevis? Jeg kommer nok de nærmeste årene å bruke mye tid i laboratorier, hos IT-utviklere og politiet for å finne svar på spørsmål som er både praktisk orientert – men som også reiser noen eksistensielle problemstillinger, avslutter en fornøyd ERC-vinner.

Evolusjon over kort og lang tid

Forsker Kjetil Lysne Voje ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet studerer hvorvidt evolusjonære mekanismene som virker over få generasjoner også kan forklare evolusjon på lengre tidsskalaer.

–Jeg tolker tildelingen som en anerkjennelse av det arbeidet mine samarbeidspartnere og jeg har lagt ned de siste årene. En ERC Starting Grant gjør det mulig for meg å sette ut i livet nye, tverrfaglige og spenstige prosjekter, som alle har som mål å øke vår forståelse av hvilke faktorer som begrenser og øker artes evne til å endre seg gjennom evolusjon over ulike tidsrom.

Prosjektet vil undersøke hvorvidt de gode modellene vi har for å forklare evolusjonære endringer over noen få år også kan brukes til å forklare evolusjonære endringer som skjer over hundrevis, tusenvis og millioner av år.

–Målet er å utvikle en mer helhetlig forståelse av evolusjonære endringer på tvers av ulike tidsskalaer, og å avdekke eventuelle hull i vår forståelse av hvordan arter ender seg over ulike tidsrom, sier Voje.

Kropp og politikk i forhistorien

Førsteamanuensis Marianne Hem Eriksen ved Kulturhistorisk museum beskrives som en av Norges mest innovative vikingarkeologer. Hennes prosjekt BODY-POLITICS vil fortelle mer mangfoldige historier om fortiden og fokusere på andre politiske felt enn tradisjonelle, mannsdominerte arenaer.

—Jeg vil utfordre romantiserende og nasjonalistiske forestillinger om jernalder og vikingtid; og fokusere på andre sosiale aktører enn eliten. Ved å fokusere på kroppen som politisk felt, mennesker som objekter og objekter som personer, idealiserte kropper og seksualitet i fortiden, håper jeg å bidra til nye, ukonvensjonelle forståelser om samfunnet i skandinavisk forhistorie. Jeg har også et eget delprosjekt om barn og barndom i det første årtusen — en sammensatt sosial gruppe som vi fortsatt vet forsvinnende lite om i forhistorien. Jeg gleder meg veldig til å sette sammen et team som kan jobbe sammen med kropp og politikk i forhistorien over de neste fem årene, sier Hem Eriksen, og legger til:

–Jeg er veldig glad, overrasket og takknemlig over denne tildelingen! Å skrive ERC-søknad er noe av det mest utfordrende jeg har gjort i mitt akademiske liv, men jeg lærte også ekstremt mye. Jeg anbefaler andre å prøve. God forskning skjer ikke nødvendigvis i komfortsonen, hverken geografisk eller intellektuelt!

UiO hadde 28 søknader til ERC-2020-Starting Grant, av disse gikk 12 søknader videre til trinn 2 og ble endelig vurdert for mulig innvilgning av ERC Starting Gran

 

 

Emneord: Forskning, ERC, EU, Internasjonalisering
Publisert 3. sep. 2020 13:02 - Sist endra 3. sep. 2020 13:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere