Liyang Xia har ledet et av UiOs mest internasjonale miljøer

Liyang Xia returnerte til Ibsensenteret etter to års pause. Nylig fikk hun også prøvd seg som senterleder ved et av de mest internasjonale forskningsmiljøene på universitetet. 

VETERAN: Liyang Xia kom til Ibsensenteret for første gang i 2004, da som masterstudent. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Førsteamanuensis Xia (38) kom til Oslo og Ibsensenteret som masterstudent i 2004. Siden har hun prøvd seg i mange ulike roller på huset, og avsluttet nylig en årsperiode som fungerende senterleder. Xia vokste opp i en akademikerfamilie i Shanghai, hvor foreldrene jobbet som henholdsvis engelsklærer og professor i statsvitenskap. I dag er hun norsk statsborger.

Søkte etter tilfeldig møte

– Jeg er først og fremst lidenskapelig interessert i teater, sier Xia, som selv har sett Ibsen-fortolkninger framført i en rekke ulike land som India, Kina, og Storbritannia, for å nevne noen.

Hun har sin bakgrunn fra Fudanuniversitetet i Shanghai, hvor hun tok en bachelorgrad i engelsk litteratur. At hun endte opp ved Ibsensenteret skyldtes en tilfeldighet.

– Jeg var frivillig ved en konferanse, hvor førsteamanuensis Astrid Sæther (tidl. senterleder) hadde reist for å  holde et foredrag, forklarer hun til Uniforum. 

Hun mener målrettet rekruttering fra utlandet er en viktig årsak til hvorfor senteret er et av universitetets mest internasjonale forsknings- og studiemiljøer. Selv søkte hun seg inn på masterprogrammet i Ibsenstudier etter møtet med Sæther. 

Satser på nytenkning

Senterleder Ellen Rees sier at de fokuserer på å skape et «dynamisk og internasjonalt miljø», og at dette er bygget på en langvarig strategi. Hun mener mye av æren for dette tilhører tidligere senterleder, og nåværende dekan ved Det humanistiske fakultet, Frode Helland. 

Helland lanserte forskningsprosjektet «Ibsen between cultures», som doktorgraden til Xia blant annet var en del av.

– Det signaliserte også en endring i måten vi forsket på. Tidligere var det ofte mer begrenset til at man utelukkende gjorde analyser av historie og tekster. Nå forskes det mye på det mangfoldet som oppstår i de ulike tolkningene av Ibsen, og hva som skjer med hans arbeid når det vandrer ut av Norge, sier Rees, som selv er amerikaner.

Senterlederen forteller at de samarbeider med Ibsen-forskere i en rekke land, og at ti av årets tolv studenter på masterprogrammet, som er engelskspråklig, kommer fra andre land enn Norge.

Dro og kom tilbake igjen

Liyang Xia forklarer at livet i Norge ble en brå overgang i starten, men at hun tilpasset seg ganske raskt. 

– Studiene i Kina ga meg et veldig solid grunnlag, og en sterk arbeidsmoral. Det er jeg takknemlig for. Men da jeg kom hit måtte jeg jo plutselig bestemme alt selv, ler hun. - Det ble veldig mye frihet på en gang!

Xia returnerte til Kina etter masterstudiene, hvor hun begynte i næringslivet som programleder vet et yogasenter i Shanghai. Det skulle gå to år før hun returnerte til Norge og Ibsensenteret for å begynne på doktorgraden. Etter dette startet hun sin egen bedrift, og fikk sitt andre barn, før hun igjen vendte tilbake til senteret.

Nå er hun opptatt av de innovative prosjektene senteret har på gang. Blant disse er «Det virtuelle Ibsensenteret», og Xia forteller at de blant annet har virtual reality-masker som man kan bruke til å besøke gamle teatre som ikke finnes lengre. Blant disse er det såkalte komediehuset i Bergen, hvor Ibsen selv arbeidet fra 1851 til 1857.

- Alltid vært internasjonal

– Ibsen har alltid vært en internasjonal figur, helt siden han selv var aktiv, påpeker Xia.

I hennes hjemland Kina fikk Ibsen sitt gjennombrudd like etter han døde i 1907, og har vært en del av teatrenes faste repertoar siden 1923, forklarer eksperten.

VANSKELIG VALG: Å velge ett favorittverk av Henrik Ibsen blir vanskelig, men Liyang Xia forteller at hun har et ekstra spesielt forhold til "Hedda Gabler". Foto: Ola Sæther / Uniforum.

Hun mener den store andelen internasjonale studenter og ansatte ved senteret også er et resultat av Ibsens verdensomspennende popularitet.

- Dramaturger verden rundt fortsetter å se verdien i Ibsens arbeid. Det er ikke bare fordi temaene han skriver om er universelle, men også fordi Ibsens dramaturgi er veldig sofistikert. Selve håndverket hans er fantastisk, fastslår hun.

Av Knut Anders Finnset
Publisert 15. sep. 2020 09:12 - Sist endra 15. sep. 2020 13:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere