Vil ha forskning uten forsøksdyr

Forsøksdyrkomiteen lager nå en uttalelse om overgang til forskning uten bruk av forsøksdyr. – Helt urealistisk at dyreforsøk kan avvikles helt, kommenterer professor Edvard Moser.

En hvit mus i dyrestallen ved Det medisinske fakultet, UiO

Mus er utbredt i landets laber, men nå ønsker Forsøksdyrkomiteen at forskere skal klare seg uten dem. (Arkivfoto)

Foto: Det medisinske fakultetet/UiO

I et brev til landbruksminister Olaug Vervik Bollestad skriver Forsøksdyrkomiteen at de er i gang med å lage en uttalelse. De ønsker en overgang fra dagens forskningsmetoder med bruk av forsøksdyr, til forskning som ikke involverer dyreforsøk.

– Forsøksdyrkomitéen ser et stort og uutnyttet potensial for å erstatte, redusere og forbedre bruken av forsøksdyr i Norge, sier Tore S. Kristiansen, leder for komiteen som er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet til Universitetsavisa.

 

Les også: Mer enn 63.000 mus registrert som forsøksdyr

Vil ha innspill fra forskningsmiljøet

«En slik nullvisjon for bruk av forsøksdyr er i samsvar med direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet), som er implementert i forskrift om forsøk med dyr (forsøksdyrforskriften). Prosessen vil kreve samhandling og innspill fra forskningsmiljøet, samfunnet og fra politisk hold. Komitéen ønsker derfor å informere ministeren om den kommende uttalelsen som vil inkludere våre anbefalinger for en slik prosess», står det i brevet.

Kopier av brevet har gått til næringsminister Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, og til forsøksdyrforvaltningen i Mattilsynet.

Leder for komiteen, Tore S. Kristiansen, svarer UA på mail. Han påpeker først at komiteen ikke er helt klare med uttalelsen og vil gjerne vente med å uttale seg for mye før mottakerne har mottatt dette og før uttalelsen er offentliggjort.

– Men hovedbudskapet vil være at Forsøksdyrkomitéen ser et stort og uutnyttet potensial for å erstatte, redusere og forbedre bruken av forsøksdyr i Norge, sier Kristiansen i mailen.

Må ha ambisiøse mål

Han mener at vi trenger en norsk offentlig utredning.

– Vi må kartlegge potensialet for en overgang til forsøksdyrfri forskning og utforme realistiske og ambisiøse målsetninger vedrørende denne overgangen der det er mulig, sier Kristiansen.

Han sier dette er en prosess som vil ta tid.

– Vi vil også anbefale at det gis langsiktig finansiering til et nasjonalt 3R-senter som kan lede og koordinere dette arbeidet. Spesielt for Norge, sammenlignet med resten av Europa, er at vi bruker mange fisk i forsøk og også forsker mye på ville dyr, og vi trenger særlig å utrede dette området, understreker han.

De tre R-ene står for Replace, Reduce og Refine: erstatning av dyreforsøk, reduksjon av antall dyr som benyttes, og forbedring av dyreforsøkene.

– Helt urealistisk med utfasing

Å kunne bruke rotter og mus som forsøksdyr har vært svært viktig for forskningen til May-Britt Moser og Edvard Moser. 
        
            (Foto: Geir Mogen NTNU/Info)

Å kunne bruke rotter og mus som forsøksdyr har vært svært viktig for forskningen til May-Britt Moser og Edvard Moser. (Foto: Geir Mogen/NTNU/info)

Edvard Moser, professor i nevrovitenskap ved NTNU, har ingen tro på at dyreforsøk kan avvikles helt.

– Innenfor enkelte forskningsområder vil vi trolig se en utvikling der modeller gradvis kan erstatte dyr i forskningen. Men når det gjelder forskning på komplekse systemer, som for eksempel høyere hjernefunksjoner og hjernesykdommer som rammer disse, er det i dag kun levende organismer som vil kunne gi oss nyttige svar, sier Moser.

Han mener dyreforsøk er den eneste måten vi fullt ut kan forstå hjernen og kroppen på.

– Det er helt urealistisk å tro at det kan fases helt ut. Det ville kommet i konflikt med folkehelsehensyn, der vi må teste ut behandling på dyr og mennesker før vi kan ta den i bruk, sier Moser.

Men samtidig mener han det er mulig å redusere bruken av forsøksdyr.

– Vi jobber kontinuerlig med å redusere antallet dyr, og ta i bruk nye metoder som ikke inkluderer forsøksdyr. Dessuten har dyrevelferden bedret seg mye de siste årene, og den er bedre enn det som ofte er standard for husdyrhold, sier Moser.

Han tror ikke datamodeller kan erstatte bruken av forsøksdyr.

– Noen mener vi bare kan simulere hjernen med modeller. Men dette er ikke tilstrekkelig når vi ikke har kunnskapen som skal til for å lage realistiske modeller. Likevel bruker vi datamodeller i mye større utstrekning i dag enn før, og det gjør at vi kan bruke færre forskningsdyr, sier han.

Stabilt antall søknader

Avdelingssjef Ole Aamodt i Mattilsynet sier Mattilsynet saksbehandler om lag 800 søknader om tillatelse til bruk av forsøksdyr hvert år.

– Antallet søknader synes å være stabilt fra år til år. Under saksbehandling av søknader tilstreber vi i samråd med søkerne å få antallet brukte forsøksdyr ned til et minimum, og søkerne skal gjøre rede for om det er metoder tilgjengelig for undersøkelsene som ikke er avhengig av forsøksdyr, svarer Aamodt i en mail til UA.

Han sier Mattilsynet forvalter det regelverket som gjelder til enhver tid.

– Forsøksdyrfri forskning vil være avhengig av internasjonalt forpliktende politiske beslutninger og endringer i regelverket. Vi støtter arbeidet for å redusere bruken av forsøksdyr og arbeider for at metoder for forsøksdyrfri forskning skal vinne fram. Mattilsynet vil følge opp nasjonale forpliktelser i dette arbeidet, fastslår Aamodt.

Nederlandsk rapport om å fase ut dyreforsøk

Kristiansen henviser i brevet til at Den nederlandske nasjonale komiteen har laget en uttalelse om saken, som den norske komiteen vil basere seg på.

Den nederlandske komiteen (NCad) har gitt ut rapporten:«Transition to non-animal research- on opportunities for the phasing out of animal procedures and the stimulation of innovation without laboratory animals».

I 2016 ba den nederlandske landbruksministeren komiteen om å lage et sceniario for utfasing av dyreforsøk. Målet er å bli verdensledende innen innovasjon uten dyreforsøk innen 2025.

Komiteen skriver at dette skapte uro blant de som drev med dyreforsøk. Det ble arrangert arbeidsmøter, og det ble klart at det var motstridende interesser i denne saken.

«Mye av vår forståelse av hvordan kroppen fungerer og årsaker og behandlinger av sykdom kommer fra forskning som involverte dyreforsøk», skriver den nederlandske komiteen.

Medførte lidelse

Samtidig understreker de at dyreforsøkene har ført til lidelse blant dyrene. NCad mener det ikke blir gjort nok for å framskynde overgangen fra dyreforsøk til forskningsmetoder som ikke involverer dyr, og at departementene og beslutningstakere må gripe inn for å redusere bruken av dyr i forskning.

NCad mener det må skje et paradigmeskifte vekk fra eksisterende tankesett og praksis. De mener bruken av dyr i testing av kjemikalier, matingredienser og plantevernmidler kan fases ut før 2025.

Når det gjelder grunnforskning, mener komiteen at mulighetene for å redusere bruken av forsøksdyr mye, varierer fra felt til felt. NCad anbefaler å lage tiårige visjoner for hvert felt i samarbeid med forskere og befolkningen. De må inneholde klare mål. For anvendt forskning, mener NCad at det kan skje raskere progresjon enn det som skjer for øyeblikket.

NCad påpeker at det i mange dyremodeller ikke er noe alternativ ennå. Men mange muligheter for å redusere bruken av dyr blir ennå ikke utforsket, mener de.

Bruken av laboratoriedyr i utdanning og trening kan bli signifikant redusert, mener NCad, som peker på alternative læremodeller.

NCad mener man må jobbe internasjonalt for å få ned dyreforsøkene, og foreslår å etablere en «Innovations without laboratory animals index» i samarbeid med andre land.

Emneord: Forskning, Etikk, Psykologi, Medisin Av Mari Rian Hanger/Universitetsavisa
Publisert 29. juni 2020 09:51 - Sist endra 29. juni 2020 09:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere