"Vi ser så mye styringskåthet"

De går til frontalangrep på Kunnskapsdepartementets styring av UH-sektoren: NTNUs fire styrerepresentanter fra de ansatte blåser rent i hornet i dette intervjuet.

For mye styring: Slik forsøkte en student ved teknisk kybernetikk å visualisere teorien om den akademiske frihets kår under en ledelsesstruktur med en modell basert på reguleringsteknikkens klassiske tilbakekoblingssløyfer. 

Foto: Arne Asphjell/Universitetsavisa

De beskriver en sektor fylt til randen av styringsvillige aktører: Akademia skulle være arnestedet for den frie tanke. Nå er det målstyring som gjelder. Frustrasjonen er til å ta og føle på, skriver Universitetsavisa.  Er topplokket i ferd med å blåse av?

Kristin Melum Eide: «Vi ser så mye styringskåthet fra sentralt hold.»

Tim Torvatn: «Konkurranse om forskningsmidler svekker forskningskvaliteten.»

Aksel Tjora: «Med så nye konkurranse og så mye nederlag i sektoren er det ikke rart folk slutter.»

Kjersti Møller: «Jeg ønsker meg en ABE-reform av styringsapparaturen.»

Spark mot KD

Forrige ukes ekstraordinære styremøte ved NTNU var en oppvisning i unik samstemthet mellom ledelse og styre. To høringsnotater skulle behandles: Notatet om ny lov om universiteter og høyskoler, samt til Stortingsmelding om god styring av universiteter og høyskoler.

Notatene hadde til felles at de understrekte NTNUs behov for å styre seg selv. Flere spark ble rettet til Kunnskapsdepartementet:

At KD nullet detaljerte forskrifter som regulerer undervisningen i detalj straks koronakrisen var her – da hadde man plutselig tillit til at universitetene styrte seg selv godt nok.

At NTNU faktisk kjenner egen virkelighet bedre enn KD.

At tillit mellom sektor og KD må gå begge veier.

«Sviktende tillit» ble for drøyt

Her dro høringsnotatet om styring til med formuleringen «Vi opplever at det til dels er sviktende tillit mellom en del departementer/sektorer og universiteter og høyskoler.»

Denne formuleringen ble litt for sterk kost for styret, som bad om at man modererte seg en smule. Ellers tok et samlet styre bølgen for begge notatene.

De to skriftstykkene formidler en voksende frustrasjon over en kombinasjon av hva man opplever som manglende tillit og overdrevent kontrollbehov fra departement og direktorater. UA ba styrets fire ansattrepresentanter utdype hva dette handler om.

Overdimensjonert styringssystem

- Det er bra at KD er opptatt av utdanningskvalitet. Men metodikken er feil, sier Kjersti Møller 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Det er bra at KD er opptatt av utdanningskvalitet. Men metodikken er feil, sier Kjersti Møller  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

- Notatene får fram de største utfordringene med dagens styringssystem; overdimensjonert, for detaljert på feil sted, ikke tilstrekkelig rom for mangfold og særpreg og for mange parter – direktorat, organ, utvalg – som setter rammebetingelser for vår virksomhet og som ikke nødvendigvis er koordinerte i sin tilnærming, sier Kjersti Møller, styremedlem fra de teknisk-administrativt ansatte.

Det ekstraordinære styremøtet ble til etter initiativ fra Møller. I det daglige er hun seniorrådgiver ved Avdeling for utdanningskvalitet, og har mye erfaring med sentrale etaters styringsvilje.

Det var hun som pekte på det noe påfallende i at detaljreglementet for rammeplanene ble lagt på is straks pandemien var oss. Dette ble fanget opp i høringsskrivet: «Det er et tankekors at noe av det første som ble gjort i forbindelse med koronakrisen var at departementet så seg nødt til å oppheve en rekke forskriftsbestemmelser i rammeplanene for å legge til rette for at studentene i størst mulig grad skulle få fullført sine studieløp.»

LES OGSÅ: Langet ut mot konkurransementaliteten

- Feil metode

- Det er bra at KD er opptatt av utdanningskvalitet. Men metodikken er feil. Detaljregulering inspirerer ikke akkurat til innovasjon og nytenkning. Da er det jo interessant å merke seg at straks koronakrisa kom så hadde man plutselig tillit til at vi kunne gjøre dette selv, sier Møller.

Etter at den såkalte Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen ble innført har administrasjonen ved mange steder i UH-sektoren blitt kuttet til beinet. Dette har skjedd parallelt med at kontrollapparatet på sentralt hold har est ut.

- Jeg ønsker meg en ABE-reform av styringsapparatet, sier hun.

Hun håper pendelen henimot økt kontroll og detaljstyring snur.

- Jeg er forsiktig optimist. Jeg håper virkelig at koronakrisa blir en vekker i så måte, sier Kjersti Møller.

LES OGSÅ: Provosert over «endringsvilje»

Styringskåte politikere og byråkrater

Eier. Bestiller. Oppdrag. - Man blir nummen etter hvert og venner seg til retorikken, sier Kristin Melum Eide. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Eier. Bestiller. Oppdrag. - Man blir nummen etter hvert og venner seg til retorikken, sier Kristin Melum Eide.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Kristin Melum Eide er i likhet med Aksel Tjora og Tim Torvatn representant for de vitenskapelig ansatte i styret. Melum Eide sitter i styret på det syvende året nå. Styringsiveren fra sentralt hold har økt jevnt og trutt gjennom disse årene, slår hun fast.

- Dette handler om en styringskåthet fra departement og direktorater som har blitt stadig mer følbart.

Dette kommer til syne gjennom retorikken på området. Ny begrepsbruk signaliserer nye holdninger.

- Jeg husker jeg reagerte nokså skarpt da den forrige rektoren Gunnar Bovim ført omtalte KD som «eier.» En eier som kommer med sine bestillinger til universitetene og høgskolene. Men etter hvert blir man dessverre nummen, man venner seg til retorikken. Det er begrensa hvor mange ganger man orker å protestere på samme terminologi, sier Melum Eide.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram

Universitetene skal ikke 'løse oppdrag'

- Universitetene settes ikke til å løse oppdrag, verken for KD eller andre, sier Aksel Tjora 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Universitetene settes ikke til å løse oppdrag, verken for KD eller andre, sier Aksel Tjora  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Tjora tok tak i «nytalen» under styremøtet da han foreslo at man der høringsuttalelsene refererer til UH-sektorens samfunnsoppdrag bytter ut «samfunnsoppdrag» med «samfunnsrolle.» Forslaget ble lagt på vent til debatt ved en senere anledning.

Til UA utdyper han poenget slik:

- Begrepet er problematisk. Det blir som om man hyrer inn en håndverker for å løse et konkret oppdrag. Men nummen, man venner seg til retorikken, sier Melum Eide.Universitetets rolle er å forvalte kunnskap og innsikt, sier Tjora.

Denne rollen fylles av de som har sitt virke der, samt gjennom likeverdig dialog med KD og andre. Men fra NTNUs side oppleves det mer som man har «styggen på ryggen» i form av KD og direktorater som henger over seg.

LES OGSÅ: Asheim vurderer ulik styring av UH-institusjoner

Som å være til konfirmasjon

Tjora viser her til forumet 'styringsdialog' som ble opprettet mellom KD og NTNU som en prøveordning, som flere nå er i ferd med å ta i bruk.

- Dialog er vel bra?

- Absolutt. Men man kan undres over hvorfor man har med prefikset 'styring' – hvorfor ikke bare kalle det dialog, kommenterer Tjora.

Han var selv med på et av disse møtene. Det kunne oppleves litt som å være til høring hos presten under konfirmasjonen.

- Alle fra KD satt på den ene siden av bordet, vi fra NTNU på den andre, og så spurte de oss ut om saker og ting.

LES OGSÅ: Gir ut bok for å rope varsko

Tillit vs. NPM

- Samarbeid fremmer kvalitet. Når forskere deler data og innsikt, bygger på andres funn og resonnementer, sier Tim Torvatn. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Samarbeid fremmer kvalitet. Når forskere deler data og innsikt, bygger på andres funn og resonnementer, sier Tim Torvatn.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Tim Torvatn snakker om tillitsbasert ledelse på den ene siden, New Public Management-basert ledelse på den andre. Har man tillit til at man har valgt kompetente folk til å gjøre jobben, eller insisterer man på å sette opp detaljerte mål, kravspesifikasjoner og mer til?

- Man kunne tenke seg at man hadde et kunnskapsdepartement som hadde tillit til at NTNU var fullt ut kapabel til å nå målene. Der NPM trår feil er når de gjør overordnede mål til målbare mål, sier Torvatn.

Slik er det mellom KD og NTNU – og mellom NTNU-ledelse og ansatte.

- Når mål blir gjort om til noe målbart blir målene enten for vide og vage, eller for konkrete, sier Torvatn og gir et eksempel:

- Da rektor Anne Borg gikk ut med et dekret om hvordan undervisningen skulle være til høsten, slo det feil, og måtte endres på. Man kunne tenke seg at hun i stedet gikk ut til fagmiljøene og sa noe sånt som at 'dette er problemet, hva tenker dere?'

Spillerom for kreativ og vill forskning

Tjora skriver under på Melum Eides anvendelse av begrepet «styringskåthet» av detaljkontrollen fra sentralt hold. Men denne iveren finner man også i NTNU-ledelsen, mener Tjora å observere.

- Et uttrykk for dette er økende styring «i linja», mest tydelig ved økningen i såkalte RSO-midler – Rektors strategiske omstillingsmidler.. Andelen av budsjettet ligger på 13-14 prosent og brukes til strategiske satsninger, mye til stipender, men signaliserer en ovenfra-prioritering av forskning som vi kunne greid oss fint uten. Strategisk linjestyring hører industrien til og ikke et universitet. Vi bør lage spillerom for den kreative, ville og risikable forskningen og ikke lage vårt eget interne forskningsråd, sier Tjora.

Konkurranse til skade, ikke gagn

Melum Eide peker på at styringsiver tar seg ulikt fram innen undervisning og forskning. Der den pedagogiske virksomheten kontrolleres gjennom detaljert reglement søkes forskningsvirksomheten styrt gjennom konkurranse.

Torvatn mener konkurranse om forskningsmidler er mer til skade enn gagn.

- Den svekker forskningskvaliteten, sier han.

- Hvordan da? Hensikten er jo gjerne eksellense med mer?

- Samarbeid fremmer kvalitet. Når forskere deler data og innsikt, bygger på andres funn og resonnementer, sier Torvatn, og viser til jakten på vaksine mot covid-19.

- Her samarbeider alle forskningsmiljøer over hele kloden. Det er det som gir resultater. Tenk deg om man gikk fram som vanlig, og utlyste konkurranse med premie til den eller de som først fikk til en vaksine? Da ville folk holdt alt for seg selv, ingen ville dele. Resultatet ville vært at det tok mye lenger tid.

Flinke folk møter veggen

- Hva med SFF-ene?

- Ja, hva med dem? Jeg tror disse forskningsmiljøene ville vært like fremragende uten å lage konkurranser og utstyre dem med disse merkelappene.

Et forskningssamfunn som var slikt anrettet at folk samarbeidet framfor å konkurrere har dessuten det ved seg at det ville vært så mye hyggeligere samfunn å være og virke i, framholder Tim Torvatn.

Aksel Tjora kommenterer Torvatns poeng slik:

- Det er så mye konkurranse, og så mye nederlag i sektoren at det ikke er rart at folk slutter. Superflinke folk møter veggen gang på gang.

Emneord: Universitetspolitikk, Arbeidsforhold Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 8. juni 2020 10:59 - Sist endra 8. juni 2020 10:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere