Forskerforbundet ber Ap, SP og FrP om å justere finansieringsforslag for universiteter og høyskoler

Ap, Sp og Frp bør justere forslaget om et nytt finansieringssystem for universiter og høyskoler, mener Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

RAMMER KJERNEOPPGAVENE: - Jeg er redd forslaget vil føre til at ressurser trekkes bort fra kjerneoppgavene, nemlig forskning og undervisning av dagens studenter, og over mot kurs rettet mot arbeidslivet, sier Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind.

 

 

 

Foto: Ola Sæther

Det var den 20. mai det ble kjent at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Framskrittspartiet hadde funnet sammen når det gjaldt å innføre et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget går ut på at finansieringen skal være avhengig av hvilke studier som gir studentene relevant jobb etter avsluttede studier. En annen del av forslaget ber universitetene om å opprette moduler og korte kurs som arbeidslivet etterspør. Det er ett av seks krav de tre partiene stiller til den nye kompetansereformen.To av dem som har reagert kraftig mot forslaget er rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Moe ved Universitetet i  Oslo. De mener forslaget er svært lite veloverveid. Også flere rektorer ved andre universiteter har kritisert forslaget.

I en pressemelding uttrykker Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind håp om at  de tre partiene kan justere forslaget før stortingsbehandlingen.

– Jeg har full forståelse for at de tre partiene vil styrke muligheten til videreutdanning, og blant annet opprette flere fagskoleplasser. Fem av de seks punktene i enigheten handler om andre forhold enn finansieringssystemet. Det er bare dette ene punktet vi håper Ap, Sp og Frp kan justere, slik at en svært viktig gjennomgang for hele det høyere utdanningsystemet ikke starter med konklusjonen, oppfordrer hun.

Frykter ressurser trekkes bort fra kjerneoppgavene

Hun er bekymret for hvilke konsekvenser forslaget kan få for universiteter og høyskoler hvis det vedtas slik det er lagt frem nå.

– Jeg er redd forslaget vil føre til at ressurser trekkes bort fra kjerneoppgavene, nemlig forskning og undervisning av dagens studenter, og over mot korte kurs rettet mot arbeidslivet. I tillegg er det en klar fare for at forslaget om arbeidsrelevans vil ramme blant annet humaniora og samfunnsvitenskap, hvor slik relevans er vanskeligere å måle. Historien viser også at det er vanskelig å dimensjonere høyere utdanning etter det som er arbeidslivets behov akkurat nå. Ikke minst fordi studieprogrammer med høy kvalitet er avhengig av fagmiljøer som må bygges opp over lang tid, understreker Lind.

– Studentene er fornøyde og får relevant arbeid

Hun mener dessuten forslaget undervurderer hvor godt dagens system tross alt fungerer.

– De undersøkelsene vi har tyder på at utdanningssystemet fungerer godt. Kandidatundersøkelsen og studiebarometeret viser at studentene er fornøyde, og stort sett får relevant arbeid. Den såkalte «mastersyken» er flere ganger tilbakevist. Holden-utvalget slår fast at utdanningssystemet er velfungerende og bidrar til at Norge har høy sysselsetting og en arbeidsstyrke med høy kompetanse. NIFUs arbeidsgiverundersøkelse i 2019 viste at norske arbeidsgivere er godt fornøyd med relevansen av arbeidstakernes utdanning, ramser Lind opp.

– Må settes av mer penger

Hun mener det finnes en enklere løsning dersom målet er at universitetene og høyskolene skal tilby mer etter- og videreutdanning til arbeidslivet.

– Hvis akademia skal bruke mer ressurser på dette, i tillegg til de oppgavene de har i dag, må det rett og slett settes av mer penger til en slik kompetansereform.

– Ingen er tjent med at det forhåndskonkluderes før spørsmålet er grundig utredet, mener hun.

Emneord: Universitetspolitikk, studietilbud, Økonomi Av Martin Toft
Publisert 26. mai 2020 16:39 - Sist endra 27. mai 2020 11:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere