Usikkert hvor mye UiO vil tape på koronakrisa

Universitetsdirektøren har satt i gang et arbeid for å få oversikt over konsekvensene av smittevernstiltakene for Universitetet i Oslo

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen på Frederikkeplassen på Blindern

VANSKELIG Å TALLFESTE: - Det er mange som har hatt en ugunstig arbeidssituasjon de siste ukene. Nå skal vi sette oss ned sammen med fakultetene og forskningsmiljøene og se på konsekvensene for de ulike enhetene, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Foto: Ola Gamst Sæther

Det er snart to måneder siden universitetet ble tvunget til å stenge dørene for ansatte og studenter.Siden den gangen er hverdagen blitt snudd på hodet for de fleste. Universitetets ansatte har fått hjemmekontor, møter gjennomføres på zoom og undervisning og og eksamener er flyttet over på digitale flater.

Store konsekvenser

- Virusutbruddet og de strenge smitteverntiltakene har fått store konsekvenser for UiO, konstaterer universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

I samarbeid med fakultetene og øvrige enhetene ved universitetet har han startet et arbeid for å få oversikt over situasjonen og konsekvensene for universitetet på kort sikt.

- NTNU forventer opp mot 100 millioner kr i økt belastning på universitetets økonomi i 2020, ifølge Universitetsavisa. Hva vil koronakrisen vil bety for økonomien til UiO?

- Vi er i gang med å få oversikt og analysere de økonomisk effektene og konsekvensene for universitetet og de ulike enhetene. Selv om vi får en del innsparinger, ser vi at det vil bli betydelige kostnader og betydelig inntektsbortfall. Vi må komme tilbake til tallene når vi har gjort nærmere beregninger, trolig i andre halvdel av juni, svarer Arne Benjaminsen.

Museene har mistet inntekter

På mange områder er det mulig å gjøre konkrete anslag over tapte inntekter.

- Vi kan regne ut hvor mye museene har tapt på reduserte inntekter fra billettsalg og butikkdrift, påpeker universitetsdirektøren og trekker fram Vikingskipshuset som eksempel. Dette museet har har årlig en halv million besøkende. En stor andel av disse er utlendinger, og reisebegrensninger vil trolig påvirke besøkstallene ut året og kanskje også i 2021.

- Vi kan også regne ut hvor mye Det odontologiske fakultet taper på at klinikken ikke tar imot pasienter. Kostnadene ved at den internasjonale sommerskolen er avlyst, er det også mulig å beregne relativt eksakt, påpeker universitetsdirektøren.

Redusert forskningsproduksjon

På andre områder er det vanskeligere å vurdere kostnader og konsekvenser.

Et stort antall forskere har mistet tilgang til laboratorier og utstyr, og mange er blitt forsinket i sitt arbeid fordi smittevernstiltakene hindrer dem i å drive feltarbeid, foreta intervjuer og samle inn data. Det er også mange som har fått erfare at det kan være vanskelig å opprettholde egen produktivitet i tillegg til hjemmeundervisning og barnepass. Mye tid og energi er også gått med på å legge om til digital undervisning.

- Det er mange som har hatt en ugunstig arbeidssituasjon de siste ukene. Men hvor mye forskning som er blitt forsinket eller gått tapt på grunn av koronatiltakene varierer fra enhet til enhet. Her må fakultetene og de ulike forskningsmiljøene gjøre en jobb, slik at vi kan få en oversikt over situasjonen, understreker universitetsdirektøren.

Usikkerhet knyttet til eksternfinansiert forskning

Han trekker fram eksternfinansiert forskning som et område hvor det råder mye usikkerhet og hvor forskjellene mellom enhetene er store.

­Noen fagområder har omfattende og stabil tilgang på ekstern finansiering, mens andre forskningsmiljøer har liten ekstern finansiering. Hvilke konsekvenser det det får, at prosjekter utsettes eller mister finansieringen, vil derfor variere mellom forskningsmiljøene. I verste fall kan lavere aktivitet føre til at forskningstalenter går tapt og at universitetets konkurransekraft svekkes.

- Tilgang til eksterne forskningsmidler på lengre sikt er vanskelig å forutse, konstaterer Arne Benjaminsen.

Viljen til å investere i forskning og tilgangen til midler vil også avhenge av den økonomiske utviklingen i samfunnet og i verdensøkonomien.

Individuell vurdering av stipendiater

- Universitetsledelsen har lovet at stipendiater som er i avslutningsfasen og blir forsinket pga. koronatiltakene, skal få forlenget sin periode. Hva vil dette koste?

- En eventuell forlengelse av en stipendiatperiode, vil være basert på en individuell vurdering, presiserer Benjaminsen.

- Før vi begynner å regne på hva dette vil koste, må vi skaffe oss en oversikt over behovet i de ulike enhetene, sier han.

Også mange av universitetets administrative og tekniske tilsatte opplever at de har fått en mer utfordrende arbeidssituasjon. Arne Benjaminsen trekker spesielt fram de ansatte i universitetets IT-avdelieng  som har hatt et krevende arbeid med å gjøre overgangen til hjemmekontor og digital undervisning mest mulig smertefri.

- Universitetet har i løpet av få uker blitt heldigitalisert.  Vi har fått en sterk dytt i retning digitalisering, som vi vil dra nytte av også når krisa er over, konstaterer Benjaminsen.

På kort sikt har digitaliseringen gitt økte kostnader til utstyr og lisenser. Slår spådommene om en digital høst til, vil disse kostnadene øke ytterligere. Dette vil også kreve en styrkning av IT-avdelingens kompetanse og bemanning.

Svekket kronekurs gir budsjettoverskridelser

Universitetet har flere store byggeprosjekter på gang. De største er byggingen av Livsvitenskapsbygningen i Gaustadbekkdalen og rehabiliteringen av Geologisk museum i Waldemar C. Brøggers hus, på Tøyen. 

De store byggeprosjektene går foreløpig som planlagt, men også også her kan det ifølge direktøren, true mørke skyer i horisonten.

Mye av utstyret som skal inn i Livsvitenskapsbygningen, kommer fra utenlandske leverandører. Hvorvidt disse vil kunne levere i henhold til avtalte tidsfrister, kan være uvisst. Framdriften i prosjektene kan også bli rammet av konkurser eller kapasitetsproblemer.

Trolig vil en svak norsk kronekurs føre til budsjettoverskridelser. Dette gjelder ikke bare byggeprosjekter. Alt utstyr, tidsskrifter og litteratur som kjøpes fra utlandet, vil stige i pris.

Sparer på redusert reiseaktivitet

- På hvilke områder har universitetet spart penger siden smittevernstiltakene ble satt i verk?

- Reiseaktiviteten er gått betydelig ned. Vi har også spart penger fordi utgifter til ulike arrangementer, kurs og seminarer har falt bort, opplyser Arne Benjaminsen.

Her kan han legge fram eksakte tall. Kroneverdien for bestillinger på reiser og bevertning er halvert og redusert med ca. 18 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Universitetsdirektøren forventer også økte refusjoner fra NAV som følge av dobling av kvoter for antall omsorgsdager for ansatte med barn. Trolig vil også sykefraværet bli større. 

Stortinget har anmodet Regjeringen om å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosent i mai og juni. Skulle dette bli vedtatt, vil det gi UiO en innsparing på rundt 40 millioner kroner.

Unik historisk situasjon

At et universitet over natten har stengt dørene for studenter og ansatte og flyttet store deler av virksomheten over på digitale plattformer, er i historisk sammenheng unikt.

- Våre ansatte og studenter har vist en utrolig evne til å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, konstaterer universitetsdirektøren, som innrømmer at han til tider har opplevd situasjonen som overveldende.

- Som alle andre håper jeg at vi snart kommer tilbake til normalen. Vi begynner å se lys i tunellen, men situasjonen er fortsatt usikker, påpeker han.

- Hvor store konsekvensene blir på lengre sikt, i kroner og øre men også i form av tapte forskningsresultater og tapt læringsutbytte, vet vi ikke før vi en dag er helt ute av tunellen.

 

Emneord: Koronovirus, Økonomi, Universitetspolitikk Av Grethe Tidemann
Publisert 30. apr. 2020 13:08 - Sist endra 30. apr. 2020 13:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere