Forskningssenter på UiO skal forutsi spredning av koronasmitte med mobildata

– Vi jobber på spreng for å lage en modell som kan forutsi geografisk spredning av koronaviruset med mobildata, sier Arnoldo Frigessi, professor ved UiO og Oslo universitetssykehus. Han er statistiker og leder for Big Insight-senteret.

MOBILDATA GIR SVAR: UiO-professor Arnold Frigessi leder forskningssenteret BigInsight som skal forutsi spredning av koronasmitte med mobildata. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Etter korona-utbruddet har Big Insightsenteret jobbet intenst med å finne en modell som ved hjelp av mobildata kan analysere folks bevegelsesmønstre og dermed forutsi hvor og når korona-viruset vil smitte. Modellen vil gjøre det mulig å vite hvor mange tilfeller det sannsynligvis vil bli på ulike steder i Norge fremover. Helsevesenet får dermed bedre tid til å forberede seg på belastninger som vil komme. Det går fram av en artikkel på Forskningsrådets nettsider. 

Big Insight-senteret er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), finansiert av Forskningsrådet. Senteret samarbeider tett med næringsliv og offentlig sektor og utvikler modeller for statistisk analyse og maskinlæring.

FORSKERLAGET: MOT KORONA:  Solveig  Engbretsen (nr. 2 fra venstre), Arnoldo Frigessi og Kenth Engo-Monsen fra Telenor tok en midlertidig pause fra sine pågående prosjekter for å konsentrere seg fullt og helt om dette arbeidet, sammen med et større team på Folkehelseinstituttet ledet av professor Birgitte De Blasio (lengst til venstre).

Fra influensakartlegging i Bangladesh til korona i Norge

– Sammen med Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Telenor har vi samarbeidet om statistisk nettverksvitenskap. Vår tidligere ph.d.-student Solveig Engebretsen, som nå er forsker på Norsk regnesentral, er sentral i dette prosjektet. Vi har blant annet studert hvordan vi ved hjelp av mobildata kan forutsi spredning av influensa i tid og rom. I dette prosjektet fikk vi tilgang til å analysere data fra Bangladesh, forteller Frigessi.

Om Big Insight-senteret 

Big Insight-senteret ved Norsk regnesentral og Universitetet i Oslo, er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), finansiert av Forskningsrådet for perioden 2015-2023.

Senteret lager innovative løsninger for viktige datadrevne utfordringer som private, offentlige og forskningspartnere står overfor, ved å utvikle originale statistiske og maskinlæringsmetoder. Senteret bruker analytiske verktøy for å trekke ut kunnskap fra komplekse data.

Senteret bidrar til kompetanse og kapasitetsbygging for den kunnskapsbaserte økonomien, mot et bedre og bærekraftig samfunn.

 

– Vi var i gang med å utvikle en modell som kunne bruke mobiltelefondata til å forutsi spredningen av en normal influensa. Da covid-19 begynte å true også Norge, bestemte Telenor seg for å tilby oss mobilitetsdata fra Norge. Dette var et fantastisk mulighet, og vi er veldig takknemlig til Telenor som gjør en stor jobb med å forberede data. Vi startet umiddelbart med å tilpasse Bangladesh-modellen til Norge og de nye mobiltelefondataene. Disse dataene er aggregerte i tid og rom for å garantere anonymitet, forklarer Frigessi.

Engebretsen, Frigessi og Kenth Engo-Monsen fra Telenor tok en midlertidig pause fra sine pågående prosjekter for å konsentrere seg  fullt og helt om dette arbeidet, sammen med et større team på Folkehelseinstituttet ledet av professor Birgitte De Blasio.

– Det har vært et krevende arbeid med mye koding, svært komplekse data og mye usikkerhet. Modellen har nå blitt testet for første gang og Folkehelseinstituttet kan snart ta den i bruk sammen med flere andre modeller for å bidra til å ta besluninger for samfunnets beste.

Frigessi forteller at mobilitetsdata for mobiltelefoner er presise og gir sikre opplysninger om hvordan folk beveger seg.


Sanntidsforskning

– Allerede nå ser vi at folk beveger seg mindre, og dette er selvfølgelig gode nyheter for å bremse epidemiene. Mobilitetsdataene fra mobiltelefonene er unike, og gjør prognosene om spredning av covid-19 mye mer presise enn bruk av andre data for mobilitet, sier Frigessi.

For å gjøre beregninger starter vi fra de kjente covid-19-tilfellene, kalibrere de mot andre data fra covid-19 epidemien og så kjører vi tusenvis av simuleringer av fremtiden for å forstå statistisk hva vi kan forvente vil skje.

– Jeg har aldri likt skillet mellom grunnforskning og anvendt forsking, eller mellom nysgjerrighetdrevet forskning og resultat-drevet forskning. De fleste forskere er lidenskapelig nysgjerrige på ting de ikke vet, og samtidig enormt motivert av å bidra til en bedre verden. Forskningen vi nå holder på med er sanntidsforskning, med høy kvalitet, tidspress og er tverrfaglig, understreker Frigessi.

(Uniforum har republisert artikkelen med tillatelse fra Forskningsrådet

 

Emneord: Koronavirus Av Siv Haugan /Forskningsrådet
Publisert 18. mars 2020 15:34 - Sist endra 18. mars 2020 15:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere