Presenterer voldtektsprat på kvinnedagsseminar

Årets kvinnedagsseminar på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning(STK) er en rekke korte foredrag med påfølgende debatt. Helene O. Langås skal presentere sitt etnografiske arbeid i et nettforum av sinte menn.

FORSKER PÅ VOLDTEKTSPRAT: Helene O. Langås kommer til Professorboligen i dag, for å diskutere studien “Have ya seen some of the women we gotta rape? Exploring discourses on rape in an antifeminist Internet forum”. Foto: Privat

I dag, fredag 6 mars har Senter for tverrfaglig kjønnsforskning sitt tradisjonelle kvinnedagsseminar. I år åpnes det av rektor Svein Stølen, modereres av VGs Anders Giæver og avholdes i professorboligen.

I rekken av korte foredrag finner vi “Have ya seen some of the women we gotta rape? Exploring discourses on rape in an antifeminist Internet forum”. 

Helene O. Langås har gjort en etnografisk studie for å se hvordan menn i antifeministiske miljøer snakket om voldtekt.

Rettferdiggjør voldtekt med menns «rett til sex»

Opprinnelig tok Langås utgangspunkt i voldtektstrusler på nett som hersketeknikker i debattforum, men hun fant etter hvert ut at hun heller ville begrense studien til hva de samme mennene sa om voldtekt i et spesifikt mannsforum, når de bare prater med hverandre.
Det var ikke vanskelig å finne forskningsmateriale.

– Det var mange titalls tusen kommentarer da jeg søkte på «rape» bare på det forumet, forteller Langås.

Hun begynte å se fra nyest til eldst og så raskt noen mønstre i hvordan voldtekt ble omtalt og brukt i forumet. 

Et sentralt tema for samtale var bagatellisering og rettferdiggjøring av voldtekt utført av hvite, eller «vestlige» menn, med ulike begrunnelser. Mange av dem med rot i debatter i den såkalte manosfæren, som disse forumene blir kalt som helhet, og som har fått stadig større oppmerksomhet de siste årene. 

– Ofte var det med utgangspunkt i at menn har rett til sex. Jeg fant også flere versjoner av påstander om at det var historisk vanlig og derfor naturlig. Noen dro også fram forskning på voldtektsfantasier som bevis på at kvinner innerst inne ønsker å bli voldtatt, forteller Langås.

Noen utsagn var i en århundrelang tradisjon med å gi kvinner ansvaret for seksuelle forbrytelser de blir utsatt for.

– Det var også mye victimblaming. Mange mente at voldtekt var offerets egen feil, for eksempel fordi hun hadde vært i settinger der man drakk alkohol eller sammen med fargede menn, forteller Langås.

Backlash etter #metoo

Ofte når voldtekt nevnes i forumet, er det snakk om eksplisitt kvinnehat av typen man kan se der kvinner deltar i offentlig debatt. Spesielt gjelder dette de som er i offentligheten i forbindelse med kvinnerelaterte spørsmål.

– Det var en del som skrev at man ønsket at visse eller alle kvinner skulle voldtas som straff, sier Langås.

Dette har tiltatt etter #metoo. I tillegg er latterligjøring av personer som har stått fram som ofre for voldtekt, svært synlig i forumet.

– Det var mye latterliggjøring av de som hadde stått fram som ofre for seksuell trakassering og voldtekt i forbindelse med #metoo. Det var også mye bilder og latterligjøring av utseendet deres, sier Langås.

En slik reaksjon er ikke nytt for de som forsker på feminismens historie. Tilbakeslaget vi har sett i kjølvannet av #metoo har likheter med tilbakeslagene som har fulgt mange av feminismens seire.

– Dette er et eldgammelt fenomen. Etter hver bølge av feministisk framgang, følger en bølge av antifeminisme.  Med internett vokste det fram forum hvor antifeministene kunne samles, og hvor de er trygge til å utrykke disse meningene, forklarer Langås.

Det er også i forum på internett unge gutter over hele verden initieres til de ulike formene for antifeminisme og fører den videre. 

Grovere tone om «kjønnsforrædere»

Noe som er relativt nytt i feminismens historie, er nok at det er flere menn som engasjerer seg i kvinnekamp enn noen gang før. Dette har ikke gått ubemerket hen i manosfæren på internett. 

– Mye av det som blir sagt om kvinner, blir ofte sagt om menn som har stått fram som feminister i media, forteller Langås.

Dette inkluderer i aller høyeste grad retorikken om voldtekt som straff for å ikke godta sin «rette plass» i samfunnet. Som i andre miljøer er retorikken hardere for de som oppfattes å jobbe mot sine egne.  

– I mitt materiale virker det som de faktisk ble sintere på feministiske menn. Narrativene var grovere. Man nevnte for eksempel oftere gruppevoldtekt, avslutter Langås.

I tillegg til Langås’ foredrag er det en rekke andre foredrag blant annet om kvinnesynet til høyreekstreme terrorister, om kosovoalbanske rekrutter til IS og om antifeminismen i Polen i dag.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 6. mars 2020 04:30 - Sist endra 6. mars 2020 13:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere