Regjeringen innfører nye nasjonale minstekrav til helseutdanningane

Leger, psykologer og tannleger skal nå  kunne mer av det samme når de er ferdig utdannet, uavhengig av hvor i landet de har studert. For første gang har også helsetjenestene fått være med på å bestemme hva studentene skal lære.

SKAL KUNNE DET SAMME:  - Skal vi lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste, må kompetansen til de ansatte samsvare med pasientens behov, sier helseminister Bent Høie.

Foto: Ola Sæther

Kunnskapsdepartementet har vedtatt nye, nasjonale retningslinjer for medisin-, psykolog- og tannlegeutdanningen og sju andre helseutdanninger.

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)

  • Retningslinjearbeidet omfatter alle helse- og sosialfagutdanningene
  • Hittil er det laget nasjonale retningslinjer for utdanningene for audiografer, barnevernspedagoger, bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, farmasøyter, kliniske ernæringsfysiologer, leger, optikere, ortopediingeniører, psykologer, radiografer, sosionomer, sykepleiere, tannleger, tannpleiere, tannteknikere og vernepleiere
  • Snart er retningslinjen for paramedisin også klar
  • I tillegg er det nettopp startet et arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for flere videreutdanninger innen sykepleie og barnevern
  • De nasjonale retningslinjene skal følges opp ved alle universiteter og høgskoler

Frem til nå har det vært krav til temaer studentene på helseutdanningene skal igjennom, men det har ikke vært noe nasjonalt minstekrav til sluttkompetanse. Det betyr at det har vært forskjeller i hva kandidatene kan når de skal ut i arbeidslivet. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener dette er en viktig avgjørelse.

- Studentene på helseutdanningene skal ut i yrker som alle mennesker kommer til å møte på i løpet av livet. Derfor er det viktig at det de nyutdannede kan, er det helsetjenestene trenger for å gi oss hjelp. Derfor er det på høy tid at også pasientene, kommunene og sykehusene nå har fått være med å påvirke innholdet i utdanningene. Slik blir studentene bedre rustet til den jobben de skal ut i. Målet er at det skal gi enda bedre helsetjenester for alle, sier  Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Helse- og velferdstjenestene har heller ikke hatt god nok innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Det har gjort at kompetansen ute i for eksempel kommunene og ved sykehusene ikke alltid har vært i tråd med pasientenes behov, står det i pressemeldingen.

For å gjøre noe med disse utfordringene er de nye retningslinjene om minstekrav og utdanningenes faglige innhold laget i tett samarbeid mellom universitetene og høyskolene og de som skal ta imot de ferdigutdannede kandidatene i helse- og velferdstjenestene.

- Skal vi lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste, må kompetansen til de ansatte samsvare med pasientens behov. Det er helse- og omsorgstjenesten som har best forutsetninger for å vurdere hvilken kompetanse helsepersonell trenger. Det er derfor veldig positivt at tjenesten nå får være med å utforme retningslinjene for de helsefaglige utdanningene, sier helseminister Bent Høie (H) i den samme pressemeldingen.

I tillegg skal utdanningene også bli mer dynamiske. Hvis det skjer endringer for eksempel innenfor teknologien og utvikling i helseteknologi eller nye behandlingsmetoder, skal retningslinjene endres.

-  Når samfunnet endrer seg, må utdanningene endre seg i takt med utviklingen, ellers får vi utdanninger som er utdaterte i forhold til behovet. Vi blir stadig flere eldre i dette landet, teknologiutviklingen går raskere og vi flytter flere av helsetjenestene fra de store sykehusene og ut i kommunene, der folk bor, sier Nybø.

Til sammen ti grunnutdanninger omfattes av de nye nasjonale retningslinjene som Kunnskapsdepartementet nå fastsetter: audiografutdanning, farmasøytutdanning, klinisk ernæringsfysiologutdanning, medisinutdanning, optikerutdanning, ortopediingeniørutdanning, psykologutdanning, tannlegeutdanning, tannpleierutdanning og tannteknikerutdanning.

Dette er en del av et større utviklingsarbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for samtlige grunnutdanninger innen helse- og sosialfag.

Tidligere i år fikk sykepleieutdanningen og syv andre helse- og sosialfagutdanninger nye nasjonale retningslinjer.

 

Emneord: Medisin, psykologi, Odontologi
Publisert 13. jan. 2020 09:42 - Sist endra 13. jan. 2020 09:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere