To ganger den siste tiden har Kollegiet vedtatt saker i strid med Kollegierådets anbefalinger.
- Kollegierådet bør få en begrunnet tilbakemelding fra Kollegiet når dette velger å se bort fra Kollegierådets mening, sier representant i Kollegierådet, professor Henning Jakhelln.
- En slik begrunnelse ville være mer forvirrende enn oppklarende, sier kollegierepresentant, professor Rolf Mikkel Blakar.
AV GRO LIEN GARBO
Til tross for at Kollegierådet støttet Universitetsdirektørens forslag om at gebyret for privatister skulle heves, stemte Kollegiet imot ordningen. Heller ikke Kollegierådets anbefaling om å legge ned et styringsnivå ved Det medisinske fakultet ble fulgt opp av Kollegiet.
Kollegierådet er oppnevnt fordi det i større grad enn Kollegiet er et representativt organ. Når kollegierådet kommer med en klart uttrykt mening bør denne tillegges vekt, og dersom denne fravikes, bør det komme en begrunnelse tilbake, sa Jakhelln i en diskusjon om saken på Kollegierådsmøte 7. mai.
Blakar mente at en begrunnelse fra Kollegiets side i slike saker ville være mer forvirrende enn oppklarende.
Medlemmene av Kollegiet vil ofte ha helt forskjellige begrunnelser for at de stemmer som de gjør. Dette gjelder ikke minst i såvidt delikate saker som privatistsaken, påpekte han.
På vippen
Blakar kunne ikke se at Kollegiet noen gang har overkjørt Kollegierådet og understreket at privatistsaken og styringsnivåsaken ikke var klare fra Kollegierådets side, vedtakene til tross.
Også kollegierådsmedlem og dekan Aanund Hylland mentet at begge eksempler var typiske «på vippen»-saker, som ikke var klare og enstemmige og at det derfor var naturlig at Kollegiet fattet sin beslutning uten å måtte følge opp Kollegierådets vedtak.
Tillagt vekt
Det som skjer i Kollegierådet blir tillagt stor vekt i Kollegiet. Rådet har dessuten fått en sterkere posisjon i løpet av de årene jeg har vært rektor. Men det er også Kollegiets oppgave å komme fram til den beslutningen representantene mener er riktig, sa rektor Lucy Smith. Kollegierådsrepresentant , førsteamanuensis Edward B. Messelt understreket også at kollegierådet har hatt en positiv utvikling de siste årene i forhold til hvordan det var i startfasen, da Kollegiet interesserte seg langt mindre for debatten i rådet.
Medlem i Kollegierådet og medlem av arbeidsutvalget, kontorsjef Olaf Svorstøl, mente at dersom Kollegierådet skal gi reelle råd til Kollegiet, så må man kunne ta avgjørelser i Kollegierådet som går på tvers av de enkelte fakultetenes vilje. Kollegierepresentant professor Magnus Rindal understreket at Svorstøl var inne på noe.
At Kollegierådet er fakultetenes organ kan til tider prege avstemningen i vel sterk grad, sa han.
Avklarende
Leder for Kollegierådet, dekan Frederik Zimmer, sier til Uniforum at han synes diskusjonen omkring Kollegierådets rolle var avklarende.
Det er tydelig at både Kollegiet og Kollegierådet ser Kollegierådet som et viktig organ. Den bekymringen enkelte hadde følt, ble langt mindre etter diskusjonen, mener han. Også Zimmer understreker at de to sakene som ble brukt som eksempler, ikke var av en slik karakter at de satte spørsmålene på spissen.
Kollegierådets betydning ligger først og fremst i kvaliteten i diskusjonen og ikke så mye i vedtaket. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at det kan dukke opp saker der Kollegierådet er svært klart og entydig i sitt vedtak, og da vil det være grunn til å reagere dersom Kollegiet ikke tillegger dette meget stor vekt. Man kan tvile på om det vil skje, sier Zimmer.
Spørsmål ved dekanmøtene
Studentrepresentant og nestleder i Kollegierådet, Anne Knutzon, benyttet Kollegierådsmøtet til også å rette søkelyset mot dekanmøtenes funksjon.
Det ligger en del makt i å formidle hva fakultetene står for og da er det betenkelig at dekanmøtene foregår i lukkede rom og er unntatt offentlighet, understreket hun.
Rektor må kunne ha møte med hvem hun vil, når hun vil, sa Smith, som påpekte at dekanmøtene er en informasjonskanal og ikke en beslutningskanal.
Saker av stor prinsipiell betydning tas opp i Kollegierådet og nesten alle viktige saker er dessuten ute til høring. Selv har jeg stor motstand mot uformelle beslutningsorganer, poengterte hun.
Dekan Ingolf Kanestrøm ga Smith sin støtte og framholdt at det ikke skjedde noe «skummelt» på dekanmøtene. Var man ute etter å finne ut hvor makten blir utøvet, burde man kikke nærmere på hva saksbehandlerne foretok seg, var hans tips.
VIL BLI HØRT: Kollegierådet vil at Kollegiet skal legge stor vekt på rådets anbefalinger.
(Foto: Xenia Isaksen)
Logg inn for å kommentere