- Ofte, men ikke alltid, vil tverrfaglig samarbeid bidra til at man får pålitelige svar på interessante spørsmål, skriver professor Jens-Gustav Iversen.
Innenfor UiOs satsingsområde «Miljøforskning» ble det i vinter utlyst forskningsmidler blant annet til temaområdet «Fysisk strålingsmiljø og biologiske konsekvenser». Som eksempel på aktuelle prosjekter her ble nevnt biologiske effekter av lavfrekvente elektromagnetiske felt (som er aktuelt i forbindelse med høyspentledninger).
Ved utlysningen ble det presisert at prosjektene skulle ha en stor grad av tverrfaglighet og fortrinnsvis ha tilknytning på tvers av fakultetsgrensene (eller i hvert fall instituttgrenser). En kollega fra en annen instituttgruppe på Det medisinske fakultet med blant annet sivilingeniørbakgrunn planla i samarbeid med meg akkurat et prosjekt som var rettet mot effekt på celler av elektromagnetiske felt. Da vi ikke var kommet i gang av mangel på ressurser, sendte vi inn en søknad om støtte. Prosjektet var absolutt tverrfaglig (som medisinsk forskning ofte er) idet det krevde metoder og teoretisk innsikt i cellebiologi, fysikk, instrumentering og informatikk. Spørsmålet om og eventuelt hvordan elektromagnetisk felt i det hele tatt har effekter på mennesker, er fortsatt uavklart, og vi vurderte vårt eksperimentelle oppsett til å være godt skikket til å kunne besvare det.
Vi fikk imidlertid svar tilbake om at prosjektet ble ansett som interessant, men «at det ikke er gjort tilstrekkelig kartleggingsarbeid med sikte på å finne fram til de relevante samarbeidspartnere ved UiO med sikte på å oppfylle kriteriet om tverrfaglighet». Vi ble deretter invitert til å sende ny søknad innen 7. april.
Vi skjønte at det kunne være lurt å få med noen fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, siden det var det fakultetet som administrerte disse midlene. Vi tok derfor kontakt med en kollega på Fysisk institutt. En hovedfagsstudent som skulle begynne hos ham, var interessert og ble knyttet til prosjektet. Vi tenkte at dette var tvert nok, og sendte inn ny søknad. Men nei da, prosjektet var stadig interessant, men vi overbeviste ikke «om at «Miljøsatsingens» krav om reelt tverrfaglig samarbeid er oppfylt».
At man får avslag på en søknad, er ikke noe å gå til pressen med. Men i dette tilfellet er begrunnelsen av prinsipiell interesse. Forskningens mål må være å få mest mulig pålitelige svar på interessante spørsmål. Ofte, men ikke alltid, vil tverrfaglig samarbeid bidra til det. Organisatorisk samarbeid er ofte ressurs-sparende. Det er for eksempel ingen grunn til at det skal bygges opp en celledyrkningslab på Fysisk institutt, når det finnes ekspertise i celledyrking mange andre steder på universitetet. Men slikt samarbeid må være et middel - ikke et mål i seg selv. Det virker på meg som om man har mistet målet av syne når man avviser samarbeid som tar andre former enn det man hadde tenkt seg i utgangspunktet.
Jens-Gustav Iversen, professor, dr.med.
Fysiologisk institutt
Logg inn for å kommentere