- Det er uproblematisk at temaet for oppdragsforskning styres av oppdragsgiverne. Men det blir problematisk når oppdragsgivere også har kontroll over hvilke forskningsmetoder som blir brukt. Det mener dekan Aanund Hylland ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Av Marianne Tønnessen
- Innen samfunnsvitenskapelig forskning er de forskjellige forskningsmiljøene svært spesialiserte når det gjelder metode. Når oppdragsgivere velger et forskningsinstitutt eller en forskergruppe, velger de også metode. Dette er ikke alltid like uproblematisk. I tillegg kan man ha mistanke om at noen forskningsmiljøer opparbeider seg monopol på oppdragsgivere, og den slags effekter bør motarbeides, sa Hylland på Forskerforbundets Lysebu-seminar 28. april.
Dekan Ingolf Kanestrøm ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fortalte at selv om oppdragsgiverne innen de naturvitenskapelige fagene ikke velger metode, så velger de ofte et miljø som gir de resultatene oppdragsgiverne venter seg.
Etterlyser avtaleregulering
Tema for seminaret var «Hvordan gjøre forskning til penger». Rektor Lucy Smith understreket i sin åpningstale at det ikke var noen hovedoppgave for universitetet å tjene penger.
Mange professorer får frysninger av tittelen på dette seminaret. Og universitetsfolk er vel ikke spesielt opptatt av penger, da hadde vi nok valgt en annen karriere. Men mange forskere har også et ønske om å omsette forskningen til praktisk nytte for samfunnet, og dette er en del av universitetets formidlingsoppgave, sa hun. Det er likevel viktig å beholde universitetene som frie forskningsinstitusjoner. Universitetet må aldri bli så avhengig av midler utenfra at det setter troverdigheten i fare.
Smith mener at fordelingen av forskningsinntekter bør avtalereguleres, slik at både forsker og institusjon føler at de får noe igjen for å fremme salg av forskning.
MOT MONOPOLER: - Man kan få en mistanke om at noen forskningsmiljøer opparbeider seg monopol på oppdragsgivere, sier dekan Aanund Hylland. (Foto: Marianne Tønnessen)
Logg inn for å kommentere