Overkjøring av vitenskapelig ansatte

Uniforum 19/96

­ Vitenskapelige hensyn vies ikke en tanke, men ofres til fordel for administrative hensyn og ønsket om effektivisering, mener ansatte ved Institutt for lingvistiske fag. Det dreier seg om PC versus Mac.

Vi viser til oppslagene i Uniforum 28. november om kampen mellom PC og Mac. Like før oppslaget ble vi oppmerksomme på brevet fra Universitetsdirektøren (datert 7. oktober 1996) til fakultetene og grunnenhetene ved universitetet, der det anbefales at alle, også de vitenskapelig ansatte, går over til arbeidsplassmaskiner med operativsystemet Windows95 ved nyanskaffelser. Bakgrunnen er, som det står i brevet, at erfaringene med Macintosh for et par administrative systemer ikke er udelt positive. I tillegg vises det til Effektiviseringsprosjektet, og det antas at driftskostnadene på IT-siden kan reduseres dersom universitetet standardiserer på Windows som det eneste operativsystemet for arbeidsplassmaskiner.

Men vi er ikke alle som skal bruke de administrative systemene. Universitetets formål er å drive forskning, undervisning og formidling - ikke administrasjon. Derfor burde universitetsledelsen undersøkt hva som trengs for å gjennomføre forskningen og undervisningen før den gikk ut med anbefalinger.

Ved Det historisk-filosofiske fakultet benytter forskerne i stor grad tekster som forskningsobjekt. Mange språk skrives med bokstaver som skiller seg noe fra de norske og engelske. I tillegg finnes det mange transkripsjonssystemer for skriftlig gjengivelse av språklyd. Da trenger man fonter. Man må kunne:

- Overføre fonter mellom dokumenter og programmer

- Skrive ut fonter på skrivere både hjemme og borte

- Lage egne fonter når det er behov for det

- Utveksle fonter med andre

- Sende og motta dokumenter til og fra utlandet med fonter av forskjellig type.

De av oss som har erfaring fra både Windows og MacOS, vet at Windows er i steinalderen i sammenlikning. Det er tungt og vanskelig å overføre fonter, og ofte viser det seg å være umulig. Et av de aller siste eksemplene hos oss var at vi, for å få tak i en bosnisk font, var nødt til å installere Øst-Europa-varianten av Windows, som vi likevel ikke kunne få tak i, ifølge importøren.

I språk- og tekstforskning skjer det ofte at vi må benytte ekstra kilder. Det kan være:

- Lydfiler

- Tekster som skal scannes inn

- Bruk av CD-ROM osv.

Igjen går dette som en lek med Macintosh, men ikke med PC. Hvis ikke PC-en på forhånd er utstyrt for all tenkelig bruk (og det er den sjelden), må man kjøpe inn spesielle kort for hver bruk. Og det er ikke noen enkel sak:

- Kortene er dyre

- Det er usikkert om maskinen har plass til kortene

- Det kan være vanskelig å få greie på hvilke(t) kort man trenger

- Det kan være vanskelig å få tak i kortene

- Noen kort selges bare sammen med annet utstyr som man ikke trenger.

Det kan ende med at man må kjøpe en ny PC, som da vil passe til det formålet man tenker på i dag, mens man i morgen får nye problemer av samme type. Macintosh-systemet er integrert på en helt annen måte. Det er atskillig vanskeligere å få CD-ROM-plater til å virke med Windows enn med MacOS. Ofte etterlyser systemet filer som brukeren ikke finner. Vi har hatt problemer med et PC-program for scanning og optisk gjenkjenning av tekster i ulike skriftsystemer. Om det var kort eller programvare som manglet, var lenge uklart, og senere var det vanskelig å få kjøpt riktig kort.

På bakgrunn av våre erfaringer har vi vanskelig for å forstå Universitetsdirektørens anbefaling. Vi tviler på at maskiner som bare kjører Windows95 vil være tilstrekkelig for oss i vårt arbeid. Legg til at flere av oss er avhengig av programmer som bare finnes for MacOS. Dessuten har vi opparbeidet betydelige arkiver av filer i MacOS-format. Selv om kompatibiliteten mellom de ulike operativsystemene er blitt bedre, vet vi ikke om vi vil få full tilgang til disse filene hvis vi skifter operativsystem.

Vi er klar over at det i brevet åpnes for at brukere med svært spesielle behov kan beholde sin Macintosh - og fortsette med det i fremtiden. Men brevet antyder at disse ikke skal ytes noen brukerstøtte. Dessuten blir Universitetsdirektørens anbefaling om ensidig å satse på Windows oppfattet som direkte støtte til IT-seksjonen ved HF-fakultetet, som har anlagt to store PC-stuer til laveregradsstudentene, men ingen for Macintosh. Dette er et problem for studentene på språkfag hvor andre alfabeter benyttes. Har studentene gjennom laveregradsstudiet vent seg til PC, og kanskje til og med kjøpt sin egen, får de et problem når de på hovedfag endelig får tilgang til instituttenes skrivestuer, som for en stor grad inneholder Macintosh. Det bør også nevnes at vi ved undervisningen i Språk, Logikk og Informasjon benytter flere programmer som kun er tilgjengelig for MacOS og at det er denne maskinplattformen studentene møter ved dette faget.

Brevet fra Universitetsdirektøren antar at det vil føre til besparelser om alle går over til et operativsystem, Windows95. De siste ti årene er det kommet mange undersøkelser som sammenlikner PC og Macintosh, og så godt som alle som én konkluderer med at drifts- og opplæringskostnadene er betydelig større for PC-brukere enn Macintosh-brukere. Vår lokale IT-konsulent vil også kunne bekrefte hvilken maskintype han og brukerne strever mest med. Ut fra våre erfaringer må vi legge til at det virker vanskelig å standardisere brukerstøtten for PC-er på tvers av ulike leverandører og modeller. Vil det da føre til en besparelse om vi alle går over til det operativsystemet som krever mest oppfølging?

Det vi reagerer mest på i denne saken, er hvordan vitenskapelige hensyn ikke vies en tanke, men ofres til fordel for administrative hensyn og ønsket om effektivisering. Det kan se ut til at forskningen er i ferd med å effektiviseres bort. Til nå har det vært opp til institutter og fagmiljøer å velge mellom operativsystemene MacOS, DOS/Windows og UNIX ut fra faglige hensyn. Slik bør det fortsette. Og som en naturlig følge av dette bør utstyr som anskaffes til studentene være tilpasset de faglige miljøene studentene senere vil møte. For det er vel et poeng at studentene skal lære å bruke maskinene som noe mer enn skrivemaskiner man kan surfe på nettet med?

Førsteamanuensis Janne Bondi Johannessen (Tekstlaboratoriet, Institutt for lingvistiske fag)

Professor Helge Lødrup (Avd. for lingvistikk, Institutt for lingvistiske fag)

Professor Jan Tore Lønning (Avd. for humanistisk informatikk, Institutt for lingvistiske fag)

Førsteamanuensis Hanne Gram Simonsen (Avd. for lingvistikk, Institutt for lingvistiske fag)


Uniforum 19/96

Publisert 13. des. 1996 09:20 - Sist endra 1. sep. 2014 13:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere