­ Unik fredsforskning i Skandinavia

Uniforum 19/96

­ Skandinaviske humanister legger vekt på å skape en samfunnsstruktur som kan bevare freden. Dette gjør dem unike innen fredsforskning, mener professor Bozidar Sekulic, som arbeidet ved Universitetet i Sarajevo gjennom hele krigen i Bosnia.

AV CHRISTER GILJE

Den etterkrigssituasjonen Bosnia befinner seg i nå, preger ikke bare de materielle forutsetningene for universitetets virke, men også de problemstillinger som blir vektlagt. Mens et universitet i fredstid kan konsentrere seg om mer prinsipielle spørsmål, blir særlig de humanistiske fagmiljøene i Sarajevo tvunget til å ta stilling til realpolitikk.

- Det er naturlig for oss å spørre hvordan krigen i det tidligere Jugoslavia i det hele tatt var mulig, sier Bozidar Sekulic. Han har arbeidet ved Statsvitenskapelig fakultet i Sarajevo siden 1963, og foreleser blant annet i fagene etikk og politisk idéhistorie.

- Hvorfor oppsto denne renessansen for nasjonalistisk tenkning? Hvor kom brutaliteten fra? Hva lå bak ønsket om utrydding og etnisk rensing? Vi er ikke interessert i klassiske teorier, vi må finne svarene på de reelle problemene vi står overfor her og nå, sier han.

POSITIVT FREDSBEGREP

Sekulic understreker at samarbeid med andre universitetsmiljøer er viktig for å komme fram til disse svarene, og trekker spesielt fram skandinaviske universiteter.

­ Det finnes en egenart innen skandinavisk fredsforskning. Denne mentaliteten eksisterer ikke i andre deler av det vestlige Europa eller i USA, der de har en tendens til å vektlegge et negativt fredsbegrep, og kun spørre om hvordan en kan stanse direkte krigshandlinger. Skandinaviske fredsforskere har et positivt fredsbegrep som innebærer at vi også må se på sosiale og politiske forutsetninger for å bygge opp et demokratisk og ikke minst rettferdig samfunn. Det er slike spørsmål vi må arbeide med nå, sier Sekulic.

­ Folket på Balkan trenger ikke bare militær og materiell hjelp. Vi trenger også at det internasjonale samfunn hjelper oss med å bevisstgjøre folk om at det finnes alternativer til de etnonasjonalistiske strømninger som preger store deler av Bosnia og de andre tidligere jugoslaviske republikkene, og dermed legge grunnlaget for en fredelig sameksistens.

BARE EN FORELESNING I UKA

Det akademiske miljøet i Sarajevo var sterkt rammet av den langvarige beleiringen av byen, noe som preget både forskning og undervisning.

- Det var ikke bare et problem at vi ble isolert fra omverdenen, foreleserne ble også avskåret fra sine studenter. Hvordan skulle vi kunne samle studentene til forelesning når de sto i fare for å bli skutt på vei til universitetet? I perioder gjennomførte vi kun én felles forelesning i uka for alle studentene ved fakultetet. Når fakultetet rommer så forskjellige retninger som politisk teori, journalistikk og sosiologi, sier det seg selv at undervisningen ble svært mangelfull.

Praktiske og økonomiske problemer har hvilt tungt over Universitetet i Sarajevo. Bozidar Sekulic håper nå at en normalisering av tilstanden er innen rekkevidde.

- Lenge måtte vi konsentrere oss om de praktiske og økonomiske problemene. Vi hadde jo ikke engang råd til å varme opp rommene om vinteren. Nå har forholdene i det minste begynt å bli normale. Med hjelp fra det internasjonale samfunn, både økonomisk og gjennom akademisk samarbeid, vil vi være i stand til å skape en ny identitet for Universitetet i Sarajevo. Men det vil ta tid.

VIL BYGGE EN FRED: ­ Amerikanske og vesteuropeiske fredsforskere fokuserer kun på hvordan en kan stanse en krig, hevder Bozidar Sekulic, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Sarajevo.


Uniforum 19/96
Publisert 13. des. 1996 09:20 - Sist endra 1. sep. 2014 13:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere