Flere muligheter innen EU-forskningen

AV GRO LIEN GARBO «Flinkest i klassen» ved UiO er Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, som er engasjert i 39 EU-prosjekter. På annenplass kommer Det medisinske fakultet med tolv. Det historisk-filosofiske fakultet er engasjert i tre, Det samfunnsvitenskapelige i to og USIT, UB og Bioteknologisenteret i til sammen fem prosjekter, ifølge Grindheims statistikk.

­ Det er langt større muligheter innenfor EU-forskningen både for de humanistiske og de samfunnsvitenskapelige miljøene enn hva mange er klar over, sier han.

Selv kommer Grindheim fra vitenskapelig stilling ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), der han blant annet har hatt ansvaret for å bygge opp ERASMUS og NORDPLUS­ programmene. Universitetet på den andre siden av fjellene er involvert i dobbelt så mange EU-prosjekter som UiO.

­ Så hvordan skal du lære Oslo å bli bedre - eller i hvert fall like bra som Bergen?

­ Ved Universitetet i Bergen har man satset bevisst på internasjonalisering sentralt. Det har vært lurt. Selv har jeg vært aktivt med i den prosessen. Jeg tror også at det er en fordel at jeg har forskerbakgrunn. Jeg kjenner forskernes ønsker og behov ­ og deres frustrasjon og skepsis i forhold til EU-byråkratiet. Nå håper jeg at denne erfaringen kan komme forskere ved UiO til gode, sier Grindheim.

BEDRE ENN å KRANGLE

­ Folk som føler at de har gode prosjekter, kan henvende seg til meg og få hjelp til å videreutvikle disse, sier Grindheim, som håper at folk, i stedet for å bruke energi på å krangle om nasjonale forskningsmidler, kan sette den samme energien inn på å få hentet inn penger, sier han.

Grindheim er ansatt i Internasjonal avdeling, men fysisk plassert i Forskningsadministrativ avdeling i Administrasjonsbygningen. På lag med seg har han førstekonsulent Yngve Sjøgreen Foss, som skal gi råd om hvordan kontraktene formuleres og konsulent Bruce Reed, som kjenner EUs forskningsprogram i detalj og har førstehånds kunnskap i utformingen av søknader.

Vi er nå inne i EUs såkalte fjerde rammeprogram, som løper fram til 1998. Fortsatt er det midler å hente i dette programmet. De annonseres tre måneder før søknadsfristen. I løpet av 1997-98 skal dessuten EUs femte rammeprogram vedtas.

­ Her bør universitetene engasjere seg og være med på å øve innflytelse og ikke overlate arenaen til Forskningsrådet og KUF, er Grindheims tips. VIL HJELPE: EU-koordinator Jan Erik Grindheim vil hjelpe forskere med EU-søknader (Foto: Ståle Skogstad)