SMÅSTOFF

Uniforum 18/96

Ernæringslinjen til universitetet

I forrige uke ble overføringen av Ernæringslinjen NHHH til Universitetet i Oslo markert. Uniforum kommer tilbake med foto og nærmere omtale i neste nummer.

Grafikk-utstilling i Helga Engs hus

Onsdag 27. november - torsdag 12. desember viser Velferdsutvalget årets innkjøpte grafiske arbeider i vestibylen i Helga Engs hus på Blindern.

Hensikten med utstillingen er å vise Velferdsutvalgets kunstinnkjøp samlet. Universitetsmiljøene kan be om bestemte bilder fra utstillingen til opphengning i fellesarealer, møterom o.l. Brev der ønskene angis, må sendes til Velferdsutvalget i løpet av utstillingsperioden.

Velferdsutvalget har registrert en økende interesse for denne årlige begivenheten. Etterspørselen etter de grafiske arbeidene er så stor at ikke alle kan få sine ønsker innfridd.

Julemarked i Tøyen hovedgård

Fredag 6. desember klokken 14.00-19.30 er det julemarked i de romantiske bygnigene på Tøyen hovedgård. Som seg hør og bør på et julemarked arrangert av museer der zoologi, botanikk og geologi er presentert, skal det være juleverksted, der barn kan lage bilder av materialer som er funnet i naturen. Barna kan også støpe egne lys. Klokken 16.30 blir det dukketeater med Agnes Schou. Temaet er juleevangeliet, og det koster 25 kroner å komme inn.

Utenfor hovedgården er julegrana tent. Torgkone og - mann selger frukt og julenek.

Kåseri om de elskendes stein - turkisen

Søndag 1. desember klokken 13.00 holder amanuensis Brenda Jensen søndagskåseriet i Geologisk museums første etasje. Temaet denne gang er turkisen.

De som er født i desember eller har Steinbukken som sitt stjernebilde, har «de elskendes stein«, turkisen som sin lykkestein.I over 7000 år har steinen vært kjent og ettertraktet. Skjønnheten ligger i den jevne og intense himmelblå, blågrønne eller grønne fargen. Steinen er ikke gjennomsiktig.

Jensen vil fortelle tilhørerne hvorfor steinen har disse fargene, hvor steinen kommer fra, hvordan den har vært brukt og hvorfor hester i Iran har en turkis festet i halen.

Mentalitetshistorisk seminar

12. november arrangerte Historisk institutt et seminar om den tyske sosiologen og mentalitetshistorikeren Norbert Elias. Elias er mest kjent for sin teori om sivilisasjonsprosessen, der han blant annet ser på utviklingen av det europeiske menneskets selvkontroll fra middelalderen til moderne tid. Seminaret samlet nærmere 70 deltakere fra hele landet, og innledningene skal utgis i en Elias-antologi som antakelig blir den første publikasjonen i en ny skriftserie fra Historisk institutt.

Pris til Inge Lønning for religiøs toleranse

Under en høytidelig seremoni i Nobelinstituttet ble professor Inge Lønning den 19. november tildelt Lisl og Leo Eitingers pris for religiøs forståelse og toleranse. Det er fjerde gangen at denne prisen deles ut.

AV GRO LIEN GARBO Tildelingskomiteen hadde lagt vekt på at Inge Lønning er en ruvende skikkelse med sine meningers mot. I en tid da antisemittismen brer seg, har Lønning konsekvent tatt avstand fra dette og vært våken i forhold til å påpeke både åpenlyse og tilslørende antireligiøse holdninger, framholdt komiteen. I en tykk rapport har Inge Lønning som uhildet utenforstående kommet med skarp kritikk av Universitetet i Uppsalas ledelse for å ha latt en av sine ansatte få spre antisemittisk propaganda i en årrekke. Dette ble spesielt trukket fram av tildelingskomiteen.

Det var en rørt Inge lønning som mottok prisen ­ en okse støpt i jern som skulle symbolisere både styrke og evnen til å pløye mark.

Leo Eitinger, som har gått bort, var en nær venn av Lønning.

­ Leo var ­ kanskje etter Wergeland­ det mennesket man kunne kalle en oppdrager til menneskehet, sa Lønning.

ONDSKAP OG DUMHET

I prisforelesningen sin gjorde Lønning rede for Ondskapen og dumheten , som, ifølge ham, alltid opererer i tospann.

Dumheten er en betingelse for at ondskapen skal få utfolde seg fritt, framholdt Lønning og definerte dumheten som «vår felles iboende tendens til å la oss imponere av maktutfoldelse ­ det være seg egen eller andres».

­ Det er lett å utøve makt mot dem som er svake. Maktutøvelse oppstår når noen øker egen verdi ved å frata andre deres verdi.

Lønning framholdt at mennesket kan velge seg to forskjellige prinsipper:

1. At «All men are created equal», derav følger en rekke moralske spørsmål, eller:

2. Den sterkestes rett. Velger man det siste prinsippet, finnes det, ifølge Lønning, ingen moralske spørsmål.

PRISVINNER: Professor Inge Lønning sammen med Lisl Eitinger. (Foto: Gro Lien Garbo)

Dansk æresdoktorgrad til Christie

Gjennom sine vitenskapelige arbeider har professor, dr.philos. Nils Christie ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hatt en helt avgjørende innflytelse på dansk forskning og rettspolitikk. Nylig ble Christie tildelt æresdoktorgraden fra Kriminalistisk institutt ved Københavns Universitet.

I begrunnelsen fra Kriminalistisk institutt heter det at Christie er blant verdens førende og best kjente kriminologer.Han har med stor visjonær kraft kunnet identifisere samtidens og framtidens problemer.

Christies forskning spenner fra magisteravhandlingen om fangevoktere i konsentrasjonsleire, over doktoravhandlingen om unge lovbrytere, prøveforelesning om reaksjonenes virkninger, fram til hans seneste bok om kriminalitetskontroll som industri. Christie har gitt ut tolv bøker. Flere er oversatt til engelsk, dansk og andre språk. Bøkene handler om skoleforhold, om ungdommens situasjon og livsstil, om forholdene for personer som samfunnet skyver ut som intelligentssvake og om konfliktløsningsformer.

Christie berømmes også for sitt arbeid i Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi og for innsatsen han har gjort gjennom Nordisk Tidskrift for Kriminalvitenskap.

Friske folk på UiO

De ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) er stort sett friske folk. Sykefraværet ved UiO har ligget på om lag tre prosent de siste tre årene, og det er under gjennomsnittet for staten. Tall fra Administrasjonsdepartementet viser nemlig at sykefraværet i staten ligger på over fem prosent.

Personaldirektør Grethe Fjeld Heltne forklarer det lave fraværet slik:

­ Vi har et usedvanlig motivert og engasjert personale, det gjelder både vitenskapelig, administrativt og teknisk ansatte. Her er det mange som lever med jobben sin, mener hun.

Fant eksamensoppgaven på nettet

Dagen før han skulle opp til eksamen, fant en student ved universitetet eksamensoppgaven på datanettet. Læreren som hadde laget eksamensoppgaven, trodde den lå sikkert i systemet. Men skjermingen av området var opphevet uten at læreren var klar over det.

­ Studenter som finner eksamensoppgaver på nettet, bryter IT-reglementet. Det er som å gå inn på lærerens kontor og finne eksamensoppgavene i en skuff, mener studiedirektør Toril Johansson.

Hun utelukker ikke at flere studenter har funnet eksamensoppgavene sine på universitetets IT-nett.

Nå oppfordrer universitetsledelsen alle fakulteter og institutter til å skjerpe sikringen av eksamensoppgaver.

­ Dersom man er usikker på om sikringen er tilfredsstillende, bør oppgaven produseres uten hjelpemidler tilknyttet nettet. Også ved bruk av ikke-nettilknyttede maskiner må det utvises stor forsiktighet dersom det er muligheter for at uvedkommende kan få tilgang til maskinen, lyder oppfordringen.


Uniforum 18/96
Publisert 12. des. 1996 17:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere