Bare fått anerkjennelse av kolleger

Uniforum 18/96
Da Kaare R. Norum begynte å lage fjernsynsprogrammer sammen med Ingrid Espelid Hovig for mange år siden, var han redd at kollegene skulle synes at han var blitt «kjendiskåt». Frykten var ubegrunnet. Han har utelukkende fått anerkjennelse - både for fjernsynsprogrammene og for annen medieopptreden.

Selv tror professoren ved Institutt for ernæringsforskning at «goodwillen» fra kolleger kommer av at han hele tiden har holdt seg til faget sitt.

­ Jeg er nøye med bare å uttale meg om ting jeg har greie på. Der tror jeg det er viktig å holde sin sti ren. Å bruke professortittelen til å si noe om ting man ikke har spesielle kunnskaper om, er falsk kompetanseoverføring. Det er dér kritikken kommer fra kolleger.

Norum synes han har fått mye igjen for å stille opp i mediene.

­ Folk tror vi bruker mye tid på å bli intervjuet og på selv å formidle ting ­ fordi det er så synlig, men med litt rutine tar det ikke lang tid.

Hele fagområdet er blitt beriket av at det er medieoppmerksomhet rundt det vi driver med. En hyggelig sideeffekt er at de bevilgende myndigheter også synes å sette pris på det.

­ Hvordan ble du en mediefokusert person?

­ Jeg tror det ligger i ens natur at en er litt utadvendt. Ernæringsfaget er dessuten populært å snakke om, men jeg var også opptatt av formidling før jeg begynte med dette faget, forteller han.

Ingrid Espelid Hovig «oppdaget» Kaare R. Norum da han holdt et foredrag om poteten for 25 år siden. 70 programmer har de to laget sammen.

­ Jeg har alltid vært helt uenig i at forskning ikke lar seg popularisere. Særlig i et land som Norge, hvor det er så mye dårlig forskningsjournalistikk, er det viktig selv å prøve å formidle noe.

Norum er enig med Andreas Hompland som har sagt at «det er bedre å formidle et budskap litt gærent, men som mange forstår, enn å formidle et budskap som er helt korrekt, men som ingen forstår».

Til yngre kolleger som spør Norum til råds, sier han at de må kunne snakke om forskningen sin slik at «tanta deres» forstår den.

­ Problemstillingen må være så klar at det lar seg gjøre, ellers er det noe galt med problemstillingen, understreker han.

Selv lærte Norum mye av journalister i Aftenposten da han og kollega professor Christian Drevon hadde en fast spalte i avisen.

­ De hjalp oss til å finne fram til en lettere form, forteller han. Norum har møtt mange journalister som er seriøse og som er ute eter å formidle et korrekt budskap, men han har også ofte erfart det motsatte.

­ De verste er sommerjournalistene som er ute etter agurknytt i juni og juli ­ og som ikke har greie på noe som helst om mitt fag, sier han


Uniforum 18/96

Publisert 12. des. 1996 17:09 - Sist endra 1. sep. 2014 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere