Det akademiske kollegium

Uniforum 18/96
Det er i forskningsfronten og i undervisningstimene det egentlige universitetsarbeid skjer. Dette finner sted i instituttene og sentrene. Resten av universitetet er til for at fagarbeidet her skal ha kvalitet og effektivitet. Det gjelder også Det akademiske kollegium.

Men hva gjør vi da i dette Kollegiet?

I siste kollegiemøte sto mange viktige saker på kartet, saker av til dels stor betydning for ansatte og studenter. Viktige drøftingssaker var utbygging av IT for studenter, i hvilken utstrekning universitetet skal drive med etter- og videreutdanning, og den nærmere utformingen av den nye budsjettmodellen som etter hvert vil bli innført. Av vedtakssakene kan nevnes innføring av en prøveordning med et gradssemester i cand. mag.-graden og et opplegg for arbeidet med studiekvalitet ved universitetet.

Jeg har en klar følelse av at det arbeid som skjer i Kollegiet er lite kjent rundt omkring på universitetet. Alle er kanskje ikke like interessert i Kollegiets arbeid når det ikke berører dem selv direkte. Jeg mener likevel at det er behov for mer informasjon om de viktigste sakene, og universitetsledelsen vil sammen med Informasjonsavdelingen prøve å finne fram til en løsning på dette.

Kollegiet er universitetets øverste organ, og etter universitetsloven skal Kollegiet blant annet ha ansvaret for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt. Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings-, forsknings- og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling. Det heter videre at styret har ansvaret for at institusjonens interne organisering er hensiktsmessig og kostnadseffektiv og i overensstemmelse med regler og rammer gitt av overordnet myndighet. I tillegg kommer naturligvis den økonomiske styringen, og en rekke enkeltavgjørelser som Kollegiet etter loven skal treffe.

Derfor er kvalitetssikringsarbeid, utvikling av strategiske planer, effektiviseringsprosjekt og mye annet som universitetet setter i gang, og som noen er lite begeistret for, en konsekvens av det ansvar Kollegiet er pålagt etter loven. Kollegiet kan ikke nøye seg med passivt å avgjøre de enkeltspørsmål som det får seg forelagt, men må ha en helhetstenkning på universitetets virksomhet. Kollegiet må vurdere hva slags institusjon universitetet skal være, hvorledes vi best kan bruke våre knappe ressurser og hvorledes kvaliteten av vår virksomhet skal bedres.

Det er viktig at universitetsledelsen i sitt arbeid har nær kontakt med fakultetene, og dermed med grunnplanet hvor den faglige virksomheten foregår. Dekanene har etter gjeldende lov ikke adgang til å sitte i Kollegiet. Den direkte kontakt skjer derfor dels i Kollegierådet, hvor blant annet alle dekanene er medlemmer og hvor kollegiemedlemmene regelmessig møter, og dels i de månedlige, uformelle møter mellom ledelsen og dekanene, hvor det skjer en gjensidig utveksling av informasjon og synspunkter. I tillegg kommer høringsuttalelser fra fakultetene i alle viktige saker.

La meg til slutt nevne at erfaringene etter knapt ett år med eksterne representanter i Kollegiet har vært meget gode. Dette skyldes ikke minst at vi har vært meget heldige i valget av våre to representanter.

Lucy Smith


Uniforum 18/96

Publisert 12. des. 1996 17:09 - Sist endra 1. sep. 2014 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere