Videreutdanning for å bli bedre prester

Uniforum 18/96
Hva kan en prest videreutdannes til? Først og fremst til å bli en bedre prest, ifølge residerende kapellan i Nidarosdomen, Tor Singsaas. Sammen med kolleger fra hele landet følger han kurset Videreutdanningsenhet i teologi ved Det teologiske fakultet.

AV INGEBORG WIESE

­ Som prest trenger jeg nye impulser og kontinuerlig faglig påfyll. Jeg er formidler i mitt arbeid som prest, og som formidler må jeg vite at jeg har noe å gi. Dette kurset har gitt meg en faglig refleksjon som på mange måter stemmer med den praksis jeg har, sier Tor Singsaas.

GUDSBEGREPET ER TABU

Det kompetansegivende kurset gir ti vekttall og har inneholdt fire ukesamlinger i løpet av 1996. Det inngår som ett av tre kurs som til sammen gir spesialkompetanse i praktisk prestetjeneste. Til våren skal de 16 deltakerne opp til skriftlig eksamen i form av en større oppgave. Tor Singsaas velger å skrive om dåpssamtalen og de verdier som foreldre synes er viktige når de har fått barn.

­ Både gjennom dåp og begravelser kommer vi nært innpå mennesker i glede og sorg. Men i mitt daglige virke som prest er det ofte vanskelig å få inn en gudsdimensjon når det handler om folks daglige problemer. Gudsbegrepet er på mange måter tabubelagt i samfunnet. En trønder for eksempel tar sjelden ordet Gud i sin munn, og enda sjeldnere vil han si at han er religiøs. Men likevel finnes det masse religiøsitet hos de samme trønderne. Vi må gi dem tro på at deres liv hører hjemme i det hellige rom. Når mange ikke tror at de hører hjemme der, skyldes det nok begrensninger i forhold til hva kirken utstråler, men også at mange ikke gir seg selv lov til å tro. Det er viktig å kunne arbeide med teologien i forhold til folks praktiske liv, understreker Singsaas.

Kurset er såkalt ikke-meritterende. Det vil si at man forventes å gå tilbake til sitt nåværende arbeid. Men Singsaas mener at kurset oppdaterer ham i faget teologi på en svært positiv måte.

­ Det har skjedd mye i teologien siden jeg ble ferdig utdannet for 20 år siden. Det gjelder blant annet nye måter å lese Bibelen på og nye innfallsvinkler til fortellingen. Mye av den faglige tolkningen av Bibelen har endret seg, og det har skjedd spennende forskning i de senere år som vi får kunnskap om på kurset, sier Tor Singsaas.

MORALPROSJEKTET

Kurset tar utgangspunkt i forskningsprosjektet «Den kristne moraltradisjon i Norge fra 1814 til i dag». Det er første gang et større forskningsprosjekt knyttes direkte opp til videreutdanning av prester. Prosjektet er tverrfaglig og en del av Norges forskningsråds KULT-program. Det ønsker å belyse hvordan etikk og moral med forankring i kristen tro og overlevering har bidratt til utformingen av det moderne Norge, og hvordan denne utviklingen igjen har påvirket kristen etikk og moral.

Stort sett er det Den norske presteforening som står bak presters etter- og videreutdanning. Det er etter initiativ fra Presteforeningen at Det teologiske fakultet nå har inngått et samarbeid om å bruke forskningsresultater som utgangspunkt for etterutdanning av prester.

­ Moralprosjektet ønsker å sette kirke/samfunn og moral/etikk inn i et historisk perspektiv. På grunn av sin tverrfaglighet har vi hentet folk fra ulike miljøer, blant annet Senter for kvinneforskning, sier faglig sekretær for Moralprosjektet, Trygve Wyller.

Han mener at det har stor fagutviklende betydning for forskere å forholde seg til prester som har mange års erfaring fra praktisk arbeid. Det har stilt store krav til tydelighet fordi forskningsformidlingen har nådd ut over det akademiske fagmiljøet. Kurset har også vært med på å drive fram egen forskning på områder som kanskje ikke ville vært dekket, i tillegg til ordinær forskningsformidling.

VIDEREUTDANNING AV PRESTER: Residerende kapellan i Nidarosdomen, Tor Singsaas, (til venstre) har gått tilbake til skolebenken for å bli en bedre prest. Her er han sammen med førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Trygve Wyller. (Foto:Ståle Skogstad)


Uniforum 18/96

Publisert 12. des. 1996 17:09 - Sist endra 1. sep. 2014 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere