Enorm interesse for FRØ & FRUKTER

Uniforum 18/96

­ Vi hadde opprinnelig planlagt for rundt 100 deltakere til konferansen FRØ & FRUKTER. Jeg tror rundt 1000 meldte sin interesse, og til slutt kunne vi si ja til 600, sier Fride Eeg-Henriksen, leder for Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK).

AV INGEBORG WIESE

Hun mener kvinneforskningen på nittitallet har vokst seg sterkere ennfør, med nye fora og institusjoner. Undervisningen har økt i omfang, samtidig som nyrekrutteringen er gledelig stor. Pågangen i forkant av konferansen forbauset selv arrangørene, samtidig som de gleder seg over at kvinne- og kjønnsforskning nå ser ut til å være integrert i store deler av samfunnsforskningen i Norden.

PÅDRIVER I NORDEN

NIKK, som var vertskap for konferansen, ble opprettet av Nordisk ministerråd i 1995, og holder til ved Universitetet i Oslo. Instituttet skal være en pådriver og et samarbeidsorgan for kvinne- og kjønnsforskning i hele Norden. Under åpningen av konferansen understreket statssekretær Ingunn Yssen i Barne- og familiedepartementet behovet for tverrfaglig forskning, og mente at kvinne- og kjønnsforskning burde få plass i svært mange fagdisipliner.

­ Kvinne- og kjønnsforskning har fortsatt problemer med å bli tatt på alvor i visse miljøer der menn dominerer. Innen samfunnsforskningen gjelder det særlig statsvitenskap. I fag som sosiologi og litteraturvitenskap er forskerne derimot bedre representert, men det står fortsatt mye igjen med hensyn til integrering av kvinne- og kjønnsforskningen for eksempel på pensumlistene og i undervisningen, understreker Eeg-Henriksen.

Hun har stor tro på nytten av en nordisk konferanse med tanke på et utvidet nordisk samarbeid.

­ Vi har visst om at det foregår mye nordisk forskning på ulike felter. Men at det var så mye som konferansen viste, og at det er såpass stor interesse for enda mer nordisk samarbeid i disse tider da internasjonalisering ofte synes ensbetydende med EU-tilpasning, det visste vi ikke. Vi har fått kontakter og skapt nettverk vi utvilsomt vil ha glede av framover. De nordiske landene har interessante forskjeller, samtidig som vi snakker samme språk og har opplagte likhetstrekk, sier hun.

FLERKULTURELLE SAMFUNN

Gamle sannheter eller bilder som «Norden som alle kvinners paradis og den kvinnevennlige velferdsstaten» har med årene fått noen sprekker. Eeg-Henriksen tror det kan være nyttig å se på Norden en gang til i et kvinne- og kjønnsperspektiv. Hun tenker blant annet på fenomener som EU-tilpasning, innvandring og arbeidsledighet. Det var flere på konferansens åpningsdag som etterlyste nye ikke-europeiske perspektiv på forskningen. Alle de nordiske landene er i dag mer eller mindre flerkulturelle samfunn. «Jeg ønsker en antirasistisk feministisk forskning i årene som kommer», avsluttet den kroatiske sosiologen Aleksandra Ålund i sitt innlegg. Hun innvandret til Sverige som barn. Sverige er

fortsatt regnet som foregangslandet i Europa når det gjelder likestillingsarbeid.

­ Det er viktig at vi blir minnet om det flerkulturelle perspektivet i kvinne- og kjønnsforskningen, men det betyr ikke at det er det eneste interessante i Norden framover. Det er for eksempel fortsatt meget aktuelt å finne ut mer om hvorfor kvinner i så liten grad når opp i toppen på universiteter og høgskoler. Til tross for en stadig økende kvinneandel på de lavere nivåer, er det fortsatt under ti prosent kvinnelige professorer i Norden under ett. Vi søker nå om midler til et prosjekt vi har kalt «Kjønn og universitet i Norden». Vi ønsker å finne ut hvor flaskehalsene er for kvinner i akademia, avlsutter Fride Eeg-Henriksen.

FRØ & FRUKTER: Instituttleder ved Nordisk senter for kvinne- og kjønnsforskning, Fride Eeg-Henrisken, var overveldet over deltakerinteressen på konferansen i forrige uke. (Foto: Kirsten Faustino)


Uniforum 18/96

Publisert 12. des. 1996 17:09 - Sist endra 1. sep. 2014 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere