De frustrerte forskeres seminar

Uniforum 18/96
Flere kontorstillinger, mindre byråkrati og fjerning av programforskningen var noen av forslagene forskerne fremsatte på et seminar om universitetsforskningens frustrasjoner.

AV MARIT SCHULSTOK Når man ikke får forsket slik man vil og så mye man vil, hva er årsaken? Økt byråkratisering, programstyring og fagkunnskapens lave rolle i samfunnet var noe av det forskerne mente lå til grunn for frustrasjonene.

- Diskusjonen bygger egentlig på et byråkratiparadoks, sa universitetsdirektør Tor Saglie.

- Det viser seg at enkeltforskere som ideologisk er sterkt imot byråkratiseringen, gjerne er de varmeste tilhengere av økte ressurser til administrativ avlastning ved sitt institutt.

Initiativtaker til seminaret, rektor Lucy Smith, satte spørsmålstegn ved hvorfor de samme forskerne som var så sterkt imot byråkratisering, også var imot Effektiviseringsprosjektet - «når det endelig er mulig å gjøre noe med problemene».

- Vi er blitt lurt før, og nå skal de ta penger for å lure oss igjen, repliserte professor Kristian Gundersen, slik en vitenskaper ser det. Han la noe av skylden for den økende byråkratiseringen og programforskningen på noe han kalte «føydalherrenes svik». Føydalherrene er betegnelsen på opprinnelig vitenskapelig ansatte, som ikke har forsket på lenge, men snarere vært opptatt med styre og stell. Gundersen mener det er dem som fyller styringsorganene ved Universitetet i Oslo, under betegnelsen vitenskapelig ansatte. FJERN NORGES FORSKNINGSRÅD

- Det har foregått en stille administrativ revolusjon de siste årene. Det er antallet høyere administrative stillinger, på instituttnivå, som utgjør mesteparten av den store økningen i antall årsverk ved universitetet. Antallet vitenskapelige årsverk ligger omtrent på stedet hvil, mens kontorstillingene er blitt noe redusert, sa Åse Gornitzka fra NIFU. Noen forskere så gjerne at de høyere administrative stillingene ble erstattet med kontoransatte som kunne hjelpe dem med de enkle oppgavene, som å ta telefonen o.l.

Programforskningen i regi av Norges forskningsråd ble av flere av forskerne sett på som en stor trussel mot den frie forskningen.

- Hvorfor kan vi ikke rett og slett oppløse Norges forskningsråd? spurte professor Nils Christie. Spørsmålet vakte stor debatt.

- Dette er en løpende debatt som har pågått en tid. Vi har hatt et fint seminar, hvor mange meninger er blitt luftet. Jeg vil nok heller kalle forskerne engasjerte, snarere enn frustrerte, sa ordstyrer Nils Roll-Hansen, etter seminaret. GODT OPPMØTE: På oppfordring av filosofiprofessor Nils Roll-Hansen (t.v.), tok rektor Lucy Smith initiativ til seminaret om universitetsforskningens frustrasjoner. Direktør Christian Hambro ved Norges forskningsråd forsvarte programforskningens berettigelse overfor skeptiske forskere. (Foto: Ståle Skogstad)


Uniforum 18/96

Publisert 12. des. 1996 17:09 - Sist endra 1. sep. 2014 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere