Ord om annet

Uniforum 17/96
«Det viktigste først». Journalistikkens og populariseringens første bud. Da må du sortere tankene og rendyrke budskapet. Denne gangen får jeg det ikke til. Jeg dras mellom det jeg burde prioritere og det jeg har lyst til å skrive først.

For jeg har lyst til å begynne med Apollon. At forskningsformidlingstidsskriftet til Universitetet i Oslo har fått pris som årets beste eksterne bedriftsavis, slik dere kan lese et annet sted i avisen.

Apollon produseres av Informasjonsavdelingen ved UiO. Så derfor kan det virke selvsentrert å starte med å nevne denne prisen. Er ikke dette først og fremst interessant for den lille gruppen av medarbeidere som lager bladet? Nei, jeg tror det har betydning langt ut over det. For det dreier seg om universitetets målrettede forskningsformidling, om mulighetene til å nå en allmennhet med kunnskap om vitenskapens metoder og resultater. Det formidles mye om forskning fra UiO, fra enkeltforskere, museer og grunnenheter. Formidlingen skjer ofte til tross for mangel på tid, ressurser og administrativ assistanse.

Noen av de viktige beslutningene som skal tas i de kommende månedene, vil få betydning for nettopp forskningsformidlingen, hvordan den defineres, hvem som skal utføre den, hvilken plass den skal få i virksomheten. Med Apollon ønsker vi blant annet å stimulere til dialog på tvers av faggrenser og gjenspeile at UiO har meningsforskjeller og kritisk tenkning som drivkraft.

Formidlingsansvar

Formidling er det tredje av universitetets lovpålagte ansvarsområder.

Formidlingens plass i universitetets bevissthet har alltid bekymret meg, og Effektiviseringsprosjektet har bidratt til å øke den bekymringen. Fordi det blir så tydelig at formidling er et uklart begrep for de fleste, at definisjonene varierer, at avgrensninger er så mye vanskeligere for formidlingsområdet enn for undervisning og forskning, og at det kan være nærmest umulig å måle formidling eller formidlingseffekt. Det er ikke så enkelt som å telle vitenskapelige artikler eller foredrag, eller for den saks skyld artikler i Apollon. Når Apollon siteres på førstesiden i Dagbladet, er det neppe forskningsformidling, men det får ringvirkninger: Det vekker interesse og bidrar ofte til nye artikler, kanskje om helt andre temaer. Hvert eneste nummer av Apollon fører til en rekke artikler i aviser og andre tidsskrifter, til innslag i radio og fjernsyn. Foredrag forskere holder, fører til nye henvendelser. Museenes formidlingsvirksomhet har effekt langt ut over de målbare besøkstallene.

Formidling tar tid. Mye tid. Formidling til en allmennhet, det å spre kunnskap om vitenskapelig tenkemåte og forskningens metoder i samfunnet, krever dessuten formidlingskompetanse, mediekunnskap, nettverk og administrativ støtte. Men ingen roper opp om formidlingen som et behov eller en tjeneste, neppe noen målbærer kravet om flere timer og mer administrativ hjelp til å formidle. Formidlingsarbeidet kan så lett usynliggjøres når det fokuseres på service og målbare størrelser. Men formidlingen må tvert imot synliggjøres, støttes, gis tid og bli meritterende. Den er ikke bare en lovpålagt plikt. Forskningsformidling er universitetets viktigste redskap for å vise hvem vi er og hva vi gjør. Og dessuten, som rektor Lucy Smith sa i sin årstale i Aulaen: «Et universitet skal ikke passivt tilpasse seg samfunnet, et universitet skal søke å påvirke samfunnet med sine kunnskaper og sin tankekraft».

Kanskje nevnte jeg det viktigste først likevel?

Hanne Dirdal

- informasjonsdirektør

Publisert 2. des. 1996 14:33 - Sist endra 1. sep. 2014 13:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere