IQ-testene skulle rense samfunnet

Uniforum 17/96
­ I mellomkrigstidens Norge ble intelligenstestene brukt til å peke ut de mindreverdige som skulle kontrolleres, interneres og helst steriliseres, forteller stipendiat Eva Simonsen ved Institutt for spesialpedagogikk.

AV MARIANNE TøNNESSEN

­ Ved hjelp av IQ-tester skulle psykiaterne identifisere de lettere åndssvake blant elevene, som ellers var vanskelige å oppdage for lærerne. Fikk man de åndssvake under kontroll gjennom internering og sterilisering, mente man at samfunnet ville bli spart for både kriminalitet, prostitusjon, fattigdom og problemer i arbeidslivet, sier Simonsen.

STERILISERING VAR LøSNINGEN

Intelligenstestene åpnet også for uante muligheter for å bruke vitenskapen som våpen mot politiske oppviglere. Det var nemlig bred enighet om at umoral, kriminalitet og lav intelligens var sterkt knyttet sammen. Tester på fanger bekreftet stadig sammenhengen mellom lav moral og lav arvelig intelligens. Derfor gjaldt det å finne undermålerne så tidlig som mulig.

Men bare leger kunne utføre intelligenstestene:

­ Psykiaterne mente at lærerne overhodet ikke hadde forutsetninger for slikt arbeid fordi disse farlige elementene ofte førte lærerne bak lyset ved å framstå som normale, forklarer Simonsen. ­ Sinker og åndssvake kunne for eksempel ha en merkelig form for taleferdighet, de kunne faktisk klare seg ganske bra i skolen.

­ Da en lege testet barn av omstreiferslekt, oppdaget han at selv om barna ga inntrykk av å være kvikke og oppvakte, ja nesten sjarmerende, så avslørte de dårlige testresultatene deres arvelige evnedefekt. Sterilisering ble løsningen for denne gruppen, sier hun.

SPESIALPEDAGOGIKK OG (GEN)ETIKK

Eva Simonsen holdt innlegg om intelligensmålinger i mellomkrigstiden på seminaret «Etikk, genetikk og spesialpedagogikk» 31. oktober. Seminaret var arrangert av Program for handikaphistorisk forskning ved Institutt for spesialpedagogikk, og blant de 80 deltakerne var det både historikere, idéhistorikere, kriminologer, sosiologer, pedagoger, teologer og medisinere i tillegg til spesialpedagoger.

­ Genetikere arbeider i dag med å identifisere det biologiske grunnlaget for en del av den menneskelige adferd, som for eksempel homoseksualitet, vold og dysleksi. Men erfaringene med blant annet intelligenstesten viser at vi som spesialpedagoger må være uhyre forsiktige med hvordan vi setter en diagnose. Om en adferd er god eller dårlig, vil alltid avhenge av øynene som ser, sier Simonsen. Hun ønsker å takke den danske spesialpedagogen Birgit Kirkebæk. som er leder av Program for handikaphistorisk forskning.

­ Hun har vært en sterk faglig inspirasjon for dette tverrfaglige seminaret, sier Simonsen.

INTELLIGENS-INDIKATOR: «Pek på den peneste og pek på den stygge!» var oppgaven i denne delen av intelligenstesten. Visste man forskjell på stygt og pent, vlle man også vite hva som var rett og galt, mente psykiaterne. Både estetisk sans og høy moral var indikatorer på høy intelligens. (Fra Binet-Simons intelligensprøver fra 1929)

Publisert 2. des. 1996 14:33 - Sist endra 1. sep. 2014 13:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere