Enevoldstanken på frammarsj

Uniforum 17/96
Til tross for en nokså spissformulert tittel ­ «Bør universitetet innføre det opplyste eneveldet?» ­ ble det ingen voldsomme debatter i fakultetsklubben på SV 6. november. Både publikum og innlederne Aanund Hylland og Thomas Hylland Eriksen var enige om at flere administrasjonsoppgaver bør samles på færre hender.

AV MARIANNE TøNNESSEN

­ I stedet for å sende ut et skriv fordi noen kunne synes at det var interessant, må vi begynne å ta hensyn til alle dem som ikke har nytte av å få det, sa Aanund Hylland, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). ­ Vi bør også ha dårlig samvittighet hver gang vi belaster et organ med en ny sak, mente han.

Hylland syns at de valgte organer bør delegere flere avgjørelser til lederen.

­ Men her sliter vi med en god del foreldede tanker og strukturer. Nå deles sakene inn etter hva de gjelder, men dette skillet burte heller gå mellom rutinesaker og de prinsipielle, kontroversielle sakene. Dessuten krever Stortinget og sentralledelsen på universitetet at noen saker skal behandles i for eksempel fakultetets øverste organ, sa han.

LITE REELT DEMOKRATI

Lange møter og mange sakspapirer har også frustrert professor Thomas Hylland Eriksen:

­ Universitetet er preget av mye formelt, men lite reelt demokrati. Det er akkurat som i norsk politikk, der vi nesten ikke har noe diskusjon om viktige saker som oljepolitikken, mens vi engasjerer oss voldsomt i NRKs nynorskprosent. Dersom vi overlater flere avgjørelser til en leder, vil vi få mer reelt demokrati på universitetet, mente Hylland Eriksen.

Han ønsket at en slik sentralisering måtte ledsages av en like sterk desentralisering.

­ Vi må selv få ta avgjørelser som angår bare oss selv, og så får lederen ta avgjørelser som angår mange, sa han.

­ På instituttet mitt skulle vi lage pensumplan for grunnfag sosialantropologi. Dette pensumet ble preget av kompromisser og hang ikke ordentlig sammen. Det hadde vært bedre å la én av oss lage det. Da ville vi også vite hvem vi skulle skylde på hvis det var dårlig.

ENEVELDE LIGHT

Aanund Hylland var ikke helt enig i Hylland Eriksens enevoldsplaner. Selv hadde han en slags enevelde-light-versjon:

­ De kollegiale organene må beholdes, for å sikre legitimitet og tillit. Ellers kan det være vanskelig å få aksept for de vedtakene som blir tatt. Men dette organet må delegere så mange saker som mulig til lederen, understreket han.

HYLLAND ERIKSEN: ­ Universitetet er preget av mye formelt og lite reelt demokrati. (Foto: Xenia Isaksen)

HYLLAND: ­ Vi bør ha dårlig samvittighet når vi belaster et organ med en sak. (Foto: Xenia Isaksen)

Publisert 2. des. 1996 14:33 - Sist endra 1. sep. 2014 13:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere