Det kreative tegnspråket

Uniforum 17/96
- Kommunikasjon på tegnspråk har et vell av muligheter både visuelt og verbalt. Vi har egen poesi og egne eventyr spesielt bygd opp rundt tegnspråkets visuelle muligheter, sier Odd-Inge Schrøder, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk.

AV MARIT SCHULSTOK

I en undervisningstime i semesteremnet «tegnspråk for lærere» er det uvanlig stille. Selv ikke en foreleserstemme høres. Av det kraftige kroppsspråket til foreleseren og studentenes konsentrerte oppmerksomhet forstår jeg at det likevel foregår en intens samtale.

Jeg sitter der og tenker for et øyeblikk at det å være døv må føles omtrent sånn som jeg føler det nå, i en forsamling med rundt 50 mennesker som samtaler, ler og lærer noe, uten at jeg kan forstå noe av det. Hendene til foreleser Odd-Inge Schrøder arbeider energisk med å formidle noe om utviklingen i barnets tegnspråk. Av og til ler forsamlingen. De er alle hørende, men jobber vanligvis som lærere for grunnskoleelever.

Semesteremnet «tegnspråk for lærere» er et midlertidig tilbud til lærere som trenger videreutdanning. Det ble avviklet for første gang våren 1996 som ledd i et nasjonalt kompetansehevingsprogram i tegnspråk i regi av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

- Dette kurset er med på å heve statusen til tegnspråket. Dessuten kan det føre til en mer flytende og tilgjengelig kommunikasjon for døve i grunnskolen, sier Schrøder. Han er døv, men kan selv snakke og leser godt på leppene.

IKKE INTERNASJONALT

Tegnspråk er ikke et internasjonalt språk slik mange tror. Hvert land har sitt tegnspråk, og i hvert land skjuler det seg forskjellige dialekter.

- Det kan være vanskelig å forstå døve fra andre land, selv i Norge har det utviklet seg flere forskjellige dialekter med utgangspunkt i de forskjellige døveskolene. I Norge sier vi at det finnes to hoveddialekter. Den ene stammer fra døveskolen i Trondheim og den andre fra døveskolene på Østlandet. Dessuten finnes det en rekke sosiolingvistiske forskjeller ut fra ens språklige hjemmemiljø, yrke, utdanneling og status, sier han.

- Det ble første gang undervist i tegnspråk i Norge i 1815, så det er ikke et ungt språk. Den døve Andreas Christian Møller kom fra København døveskole til sin hjemby, Trondheim, i 1815 og underviste døve privat i regning, lesing og skriving. Ti år senere etablerte han den første døveskolen i Norge.

UMULIG å FORKLARE

Å intervjue en døv for en som ikke kjenner tegnspråk, er ikke alltid enkelt. Første gangen jeg traff Odd-Inge Schrøder fikk jeg hjelp av en tolk. Siden tok vi spørsmålene jeg hadde per e-post.

- Jeg ble født døv. Tegnspråk er mitt morsmål siden mine foreldre er døve, likeså min bestemor og en del av mine slektninger. Mine barn er også døve. I et slikt miljø er tegnspråk det naturligste av verden, og det er ingen kommunikasjonsproblemer.

- Er det da rett og slett lettere å kommunisere på tegnspråk?

- Vel. Fordi det alltid har vært så naturlig for meg, kan det være vanskelig å forklare forskjellene mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk til andre. Det er omtrent som å forsøke å forklare en engelskmann hva norsk er.

Han underviser vanligvis døve på tegnspråk grunnfag, faget han er faglig koordinator for, foruten å undervise tolkestudenter og på semesteremnet «tegnspråk for lærere».

- Hvordan er det å undervise hørende kontra døve?

- De fleste døve har tegnspråk som sitt primærspråk, og da kjenner de det meste av tegnforrådet og kan grammatikken intuitivt. For de aller fleste hørende er tegnspråket et nytt språk, så alt må forklares og begrunnes med eksempler.

DET KREATIVE TEGNSPRåKET

Talespråket kalles et vokalt-auditivt språk, fordi det uttrykkes ved taleorganene og oppfattes av hørselen. Tegnspråket derimot uttrykkes ved hjelp av hånd-, munn-, ansikts-, øye-, hode- og kroppsbevegelser, og alt dette oppfattes av synet. Derfor kalles tegnspråket for et gestuelt-visuelt språk.

- Tidligere sa man at de første syv årene hos døve barn var de «hvite årene». De fleste kom da til døveskolen med et ordforråd på rundt 30-40 ord og hjemmelagede tegn. I dag med økende kommunikasjon på tegnspråk i førskolen, øker tegnforrådet hos døve barn enormt. Bare 25-30 % av språklydene er synlige på leppene. Munnavlesning er snarere en gjettekonkurranse som krever at den som leser på munnen, også kan norsk talespråk. Det kan ikke et døvt barn. En av de største mytene om døve, foruten at tegnspråk er internasjonalt, er at noen kan munnavlese alt som blir sagt.

Det er ca. 4000 døve i Norge som bruker det norske tegnspråket (kalt NTS). Vi blir fortalt at norsk tegnspråk inneholder egen poesi og egne eventyr.

- Vi aner konturene av en framtidig poesi og poesilære som bruker det visuelle i tegnspråket på en særegen måte. Men foreløpig kjenner vi ikke til rammene for det kreative i tegnspråket. La de 100 blomster blomstre, oppfordrer Odd-Inge Schrøder ved Institutt for spesialpedagogikk.

1 Det var en gang ...

2 ... en prinsesse ...

3 ... som gikk ut ...

4 ... og møtte ...

5 ... en gutt ...

6 ... som het ...

7 ... Aske...

8 ...ladden, forteller førsteamanuensis Odd Inge Scrøder.(Foto: Ståle Skogstad)

LÆRERE LÆRER MER: Studentene på semesteremnet «Tegnspråk for lærere» har spørsmål å stille foreleseren. Fra v. Odd-Inge Schrøder, Lise Marie Nyberg, Ingeborg Ørn, Marit Kran, Marta Maria Espeseth og Ingrid Dehli. (Foto: Kirsten Faustino)

Publisert 2. des. 1996 14:32 - Sist endra 1. sep. 2014 13:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere