Sikring av studiekvalitet.

Uniforum 15/96

FRA LEDELSEN

Kollegiet vil høsten 1996 få seg forelagt et notat om sikring av studiekvalitet. Det er nå over seks år siden Studiekvalitetsutvalget leverte sin innstilling til det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet. En av hovedkonklusjonene i denne innstillingen var at ... satsingen [må] legges på et langsiktig arbeid med utvikling av kulturen i høyere utdanning slik at vektleggingen på og interessen og kompetansen for utdanning, undervisning og læring gradvis øker. Gjennom ytre, raske tiltak vil det ikke være mulig å oppnå noen vesentlig økning i studiekvaliteten ... Hvor langt er vi kommet i utviklingen av en slik kultur i de seks årene som er gått? Vi har fått pris for godt læringsmiljø, det er gjennomført studiereformer innen medisin, odontologi og jus, vi har studentevalueringer av undervisningstilbudet, og det arbeides på mange områder godt og målbevisst med å utvikle undervisningstilbudet. Men er dette en utvikling av kulturen?

Vi opplever i dag at universitetet er under sterkt press fra mange hold, med en rekke omstillinger og nyutviklinger. Vi har studenteksplosjon, effektiviseringsprosjekt, nytt førstesemester, ny cand.mag. osv. I denne situasjonen er det et klart behov for en systematisk sikring av studiekvalitet, også med hensyn på ressursbruk. Det har for eksempel lite for seg å effektivisere hvis de innsparte ressurser brukes til lite rasjonell undervisning med dårlig kvalitet.

Kvalitetssikring er blitt et mote- og honnørord, et av disse begrepene det er umulig å være uenig i. I arbeidet med å utvikle en kultur som skal sikre studiekvaliteten ved universitetet må vi passe oss for motepregete sjablonløsninger. Vi må ta utgangspunkt i universitetets egenart og særpreg. Vi er en organisasjon som må ha et sterkt «nedenfra-og-opp»-innslag i styringen fordi den faglige toppkompetansen i våre to hovedaktiviteter, forskning og undervisning, befinner seg på grunnplanet. Arbeidet med sikring av studiekvalitet må derfor forankres i grunnenhetene. Et sentralt utviklet kvalitetsstyringssystem med omfattende rapportering og evaluering, som dyttes ned over grunnenhetene, kan i verste fall bli bare et nytt byråkratisk element som kanskje passer dårlig med mye av det gode arbeid som alt er gjort i grunnenhetene. Et minimum av sentrale retningslinjer kommer vi neppe utenom, men hvis vi skal skape en kultur hvor studiekvalitet er integrert, må vi begynne med den kultur som alt finnes i de faglige miljøene.

Evalueringer i en eller annen form vil helt sikkert bli ett element i arbeidet med studiekvalitet. Men erfaringen viser at både student- og ekspertevalueringer har ulemper og må anvendes med varsomhet. Mye tyder på at den nyttigste evalueringsprosessen vil være en selvevaluering. Det vil også være viktig å unngå skippertak med stor aktivitet foran rapporteringsfrister, fulgt av hviling på laurbær frem til neste skippertak. Håpet er å kunne få til et jevnt, kontrollert utviklingsarbeid som finner en naturlig plass i instituttenes undervisningsvirksomhet. Først da ser vi noe av den kulturendringen Studiekvalitetsutvalget hadde som mål.

Knut Fægri
prorektor


Uniforum 15/96

Publisert 31. okt. 1996 22:51 - Sist endra 1. sep. 2014 13:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere