Unik grunn(vanns)forskning

Uniforum 14/96
­ Grunnvannet på Gardermoen vil neppe ta skade av den nye hovedflyplassen, sier professor Per Aagaard ved Institutt for geologi. Sammen med en rekke andre forskere fra hele landet har han kartlagt Gardermo-jordas egen renseevne.

AV MARIANNE TøNNESSEN

Den nye hovedflyplassen på Gardermoen blir plassert oppå et digert grunnvannsbasseng. Men jorda som ligger over grunnvannet, i den såkalte umettede sone, sørger for at både avisingskjemikalier og jetdrivstoff blir brutt ned før det når grunnvannet. Dette er hovedfunnene i «Gardermoen-prosjektet».

TVERRFAGLIG SAMARBEID

Gardermoenprosjektet har vart i fire år, og har vært Norges største tverrfaglige forskningsprosjekt innen hydrogeologi. Det ble avsluttet i høst.

­ Vi har hatt et unikt forskningssamarbeid med folk fra svært forskjellige kulturer og miljøer, sier Per Aagaard. Han har samarbeidet med forskere fra Norges landbrukshøgskole, SINTEF, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet og en rekke andre forskningsinstitusjoner. Universitetet i Oslo (UiO) har vært representert med geofysikere, geologer og geografer.

JORDA RENSER BEST

Forskerne fra UiO har særlig undersøkt forurensningen fra jetdrivstoff og andre petroleumsprodukter, og hvordan disse transporteres og brytes ned i umettet sone. Institutt for geofysikk har stått for transportmodellering, ment Institutt for geologi har studert binding og nedbrytingsprosesser:

­ I den umettede sonen over grunnvannet finnes massevis av bakterier. Disse bryter ned forurensingen, både fra jetdrivstoff og fra avisningskjemikalier, slik at ingen farlige stoffer når ned til grunnvannet, forklarer Aagaard.

Men for sikkerhets skyld er det utviklet egne jordrenseanlegg hvor jetdrivstoffrester fra flyplassen føres gjennom. Her er jorda tilsatt ekstra mye organisk materiale, slik at bakteriene florerer. Dermed skjer nedbrytingen enda raskere.

PRIS: 20 MILLIONER

Luftfartsverket har bidratt med 6 millioner kroner i Gardermoenprosjektet, og Norges forskningsråd har finansiert stipendiater. Fra UiO har 15­20 hovedfagsstudenter, stipendiater og lærere vært involvert. Til sammen har hele prosjektet kostet bort imot 20 millioner kroner.

MANGLER MOTEKSPERTISE

Seksjonsleder Anne Johanne Enger i Norges Naturvernforbund kritiserer Gardermoenprosjektet fordi så godt som hele det hydrogeologiske miljøet er involvert.

­ Dermed finnes det ikke uavhengige forskere til en kritisk kvalitetskontroll, sier hun.

­ Prinsipielt er det et problem at vi mangler motekspertise, svarer Aagaard, ­ jeg ba imidlertid personlig Naturvernforbundet kontakte navngitt norsk ekspertise, med de unnlot å gjøre dette.

Han understreker at forskerne har fått frie hender fra Luftfartsverket, og at Gardermoenprosjektet ikke har vært et konsulentbyrå for Oslo Hovedflyplass, men et grunnforskningsprosjekt.

INGEN TRUSSEL FOR GRUNNVANNET: Den nye hovedflyplassen på Gardermoen vil ikke ødelegge grunnvannet ved regulær drift. Det er konklusjonen i et stort hydrogeologisk forskningsprosjekt der UiO har deltatt. (Foto: Marianne Tønnessen)


Uniforum 14/96

Publisert 29. okt. 1996 23:36 - Sist endra 1. sep. 2014 13:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere