Blindern-konferansen - og de intellektuelles ansvar

Uniforum 14/96
­ Blindern-konferansen er en anledning som fakultetet har til å sette aktuelle problemstillinger innen forskning på dagsorden i næringsliv og samfunn, sier dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Ingolf Kanestrøm.

AV MARGARETH B. BENTSEN

Bare to av innlederne på årets Blindern-konferanse, som avholdes 15. oktober, er fra universitetet. De andre kommer fra forvaltning, næringsliv, forskningsråd og Forskningsparken, foruten en fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim.

­ Men vi har regien, sier Kanestrøm. Også Forskningsparken er involvert i arrangementet. Norske Sivilingeniørers Forening, som tidligere var med i arrangementskomiteen, har trukket seg, fordi de ikke hadde kapasitet til å delta.

NåR TELEMONOPOLET OPPLøSES

Det er den 10. gangen Blindern-konferansen blir arrangert. Denne gangen er det oppløsningen av telemonopolet og de konsekvensene det har for forskning og utdanning, som står på programmet.

­ Telemonopolet faller. Tidligere var det Telenor som hadde hånd om teleforskningen. De har et eget forskningsinstitutt. Nå kan vi ikke lenger vente at de skal forske for sine konkurrenter. Spørsmålet er hvem som da skal ha ansvaret for å opprettholde kompetansen etter at monopolet er oppløst. Ved at universitetsforskerne engasjerer seg i saken og viser ansvar, møter vi respekt i næringsliv og samfunn. Vi må ikke isolere oss med vår kunnskap, sier Kanestrøm.

En konsekvens av årets Blindern-konferanse kan være at man kommer videre i arbeidet med å organisere teleforskningen her i landet. Blindernkonferansen blir et møtested mellom involverte parter, der ting skjer.

HOLDNINGSENDRING

­ Blindern-konferansen er bare en del av en større sammenheng. Den kan karakteriseres som en aktualitetskonferanse og den skal styrke båndene mellom universitet, forskningsinstitutter og næringsliv. Disse båndene blir stadig sterkere. Det har skjedd en klar holdningsendring de siste 10-15 årene. Samarbeidsprosjektene har økt betydelig. Blant annet er det blitt mer vanlig med «bidragsforskning», der vi stiller problemene, og næringslivet finansierer prosjektene. Dette er noe annet enn «oppdragsforskning». I oppdragsforskning er det næringslivet som stiller problemene som forskerne skal løse, sier Kanestrøm.


Uniforum 14/96
Publisert 29. okt. 1996 23:35 - Sist endra 13. mai 2019 14:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere