Stø kurs med Sandal

Uniforum 13/96
Grunnskolereformen har tatt mesteparten av hans energi. Mange brikker skulle «på plass» i Stortinget i løpet av vårsesjonen. Dét - og ikke manglende interesse for universitetet - er, ifølge den ikke lenger så nye kirke-, utdannings- og forskningsministeren årsaken til at det har tatt såpass lang tid før han kunne avlegge Norges største forsknings- og undervisningsinstitusjon et besøk.

AV GRO LIEN GARBO

Men i forrige uke var Reidar Sandal på besøk på Universitetet i Oslo, og i kjølvannet av visitten ble endelig Uniforum innvilget en audiens på statsrådens kontor.

­ Hva synes statsråden om besøket på Universitetet i Oslo? Var det noe du bet deg spesielt merke i?

­ Besøket var positivt. Jeg fikk god oversikt over aktuelle saker og problemer som preger hverdagen. Det som var bra, var at det hele tiden var mulighet til dialog og til kommentarer, til å få bedre innsikt i virksomheten. Det var et møte som skulle gi grunnlag for videre kontakt og ikke et oppryddingsmøte.

­ Hvordan opplever du å møte ledelsen ved Universitetet i Oslo og ved andre institusjoner du besøker? De er vel alle stort sett ute etter å stille krav til deg?

­ Det har jeg et avslappet og realistisk forhold til. Det er naturlig at ledelsen understreker problemene de strir med og fremmer sine ønsker, noe som ble gjort av Universitetet i Oslo på en konstruktiv måte. At det er bygningsmessige problemer i sentrum, visste jeg jo, men man fikk synliggjort det på en klar måte. Det positive var at det var en optimistisk grunnholdning og en tro på framtiden. Som jeg sa da jeg skulle takke for meg på universitetet: Møtet ga mersmak.

­ Din forgjenger Gudmund Hernes lot seg avfotografere sammen med kulturminister Åse Kleveland på Tullinløkka og hadde vyer om et nytt museumsbygg, der både Nasjonalgalleriet og universitetsmuseene skulle få plass. Vil dette bli realisert i din tid?

­ Jeg har ikke jobbet spesielt med den saken. Jeg kjenner jo forhistorien, men vil ikke gi noen løfter.

­ Hva er ditt syn på grenseoppgangen mellom universiteter og høyskoler?

­ Jeg mener at vi har funnet en tilfredsstillende rollefordeling med den formen vi har fått med universitetene og det moderniserte høyskolesystemet. Jeg har registrert at det blant annet fra Høgskolen i Oslo har vært stilt krav om at vi skal dempe universitetssektoren og styrke høyskolemiljøet. Og som du sikkert har registrert, har det ønsket ikke blitt innfridd. Det som er viktig nå, er å konsolidere og å vinne erfaring med det nye systemet som er etablert. Jeg sier ikke at det opplegget skal være evigvarende, men det er ikke aktuelt med endringer i øyeblikket.

­ Men rådsstrukturen er i støpeskjeen i og med Norgesnettet?

­ Jeg vil ikke si noe om det nå. Det vil bli omtalt i budsjettet. Spørsmålet står på dagsorden, ja.

­ En del mennesker synes nok du har interessert deg lite for universitetsverdenen i forhold til din forgjenger og at det har tatt lang tid før vi har sett deg hos oss?

­ Vel,vel. Det stemmer nok ikke. Nå er det praktiske årsaker som har gjort at det har blitt slik. Det er ikke fordi det har vært manglende interesse for besøk ved universitetet. Men jeg har arbeidsmessig vært i en situasjon der jeg måtte prioritere saker som det har vært helt avgjørende å få passert i Stortinget i løpet av vårsesjonen først og fremst i forbindelse med grunnskolereformen.

­ Det har vært veldig vanskelig å få en avtale med deg. Vi har holdt på siden januar.

­ Det har vært et enormt kjør, og jeg har stilt opp på mange intervjuer. Nå passet det jo bra å koble denne presentasjonen av meg til et institusjonsbesøk.

­ Opplever du det som viktig å være mye i mediene?

­ Det hører jo med til jobben som minister å være villig til å stille opp, og jeg gjør det i stor utstrekning.

­ Liker du det?

­ Ja, da. Normalt er det spennende og trivelig. Men i mediene er interessen ofte knyttet opp mot problemer og vanskeligheter og det er ikke alltid like lystbetont. Men det er jo en del av jobben.

­ Mange har fått det inntrykket at du er mer opptatt av skolesaker enn av universitets- og høyskolesaker. Er det riktig?

­ Nei. Det vil jeg ikke si. Jeg er opptatt av å ivareta sektorens interesser i videste forstand. Kirkespørsmål, utdanningsspørsmål og universitets- og høyskolespørsmål og forskningsdelen. Jeg tror det er vanskelig å måle interessen og engasjementet og innsatsen avhengig av hvor hyppige besøk en har på en del institusjoner. Dessuten: Når det gjelder min egen yrkeskarriere, så startet den som forsker ved Universitetet i Bergen.

­  Ja, hvorfor valgte du bort forskerkarrieren ?

­ Det var litt tilfeldig. Jeg fikk tilbud om å forske ved Universitetet i Bergen rett etter at jeg hadde tatt hovedfaget (i nordisk). Det var et engasjement, og jeg kunne ha fortsatt der en del år til. Når jeg takket av, var det av hensyn til kona mi som var ferdig med studiene. Vi kom til at det var lite ønskelig at hun skulle ha midlertidig ansettelse som filolog - det var umulig å få fast jobb i Bergen da uten erfaring. Så vi flytta til Florø der vi begge fikk fast jobb i skolen.

­ Du er en statsråd som ønsker å kombinere familieliv med jobb. Hvordan går det?

­ Det har jeg gjort i seks år siden jeg kom på Stortinget. Jeg har vært bevisst på det og mener det må gå an å kombinere det å drive politikk på nasjonalt nivå og det å ha et familieliv. I tillegg til ektefelle har jeg to gutter,på 15 og på 11. Jeg er opptatt av at når jeg jobber så mye i uken, så skal det gode grunner til at jeg ikke skulle kunne møte familien i løpet av helga og deltar derfor på helgearrangementer i forbindelse med jobb bare når jeg absolutt må.

­ Synes du folk i høye posisjoner i departementene og på Stortinget er for dårlige til å prioritere familie ­ at det er for mye av en jobbekultur?

­ Det kan nok så være til tider. Men jeg tror at den innretningen bestemmer du mye selv. Dessuten mener jeg at det i vår moderne tid er en voksende aksept for at også politikere på nasjonalt nivå skal kunne ha et familieliv. Du må gi en del klare beskjeder og være konsekvent, så forstår folk at du mener alvor. For min del gjør jeg ikke det av plikt, men fordi det er nyttig og nødvendig og en konsekvens av det å ha familie.

­ Om noen år er også dine barn klare for å ta fatt på høyere utdanning. Trenger vi så mange akademikere som vi utdanner og som vi har åpnet ytterligere opp for ­ i og med den nasjonale åpningen av allmennfakultetene?

­ Svaret er ja. Det har vært en riktig utvikling å tilby så mange høyere utdanning. Et nytt samfunn stiller nye krav. At ungdom ruster seg best mulig for yrkeslivet synes jeg er positivt og framtidsrettet. Jeg mener at anklagen om overutdanning ikke er treffende.

­ Men hvor går grensen for hvor mange man kan ta inn? Mange mener jo at den forl engst er overskredet ved Universitetet i Oslo. Synes du at det er riktig å prioritere å ta unna for det store studenttallet i en periode selv om det går ut over forskningen?

­ Jeg kjenner problemstillingen om at det store antallet studenter kan gå ut over forskningen. Men jeg oppfatter ikke beskrivelsene fra universitetsmiljøet som krisepreget. De peker på at dette kan være et problem, mer på enkelte fakulteter enn på andre. Det har vært riktig å prioritere studentene.

­ Selv om det har gått ut over forskningen?

Midlene som universitetet har fått for å ta inn studenter, har ført til at det også er blitt tilført mer midler til forskning. Jeg mener at det har vært en riktig prioritering og føler meg trygg på at forskningsinteressen også har blitt ivaretatt. Som forskningsminister er jeg opptatt av gode kår for forskningen, og det mener jeg at vi har.

­ Hva slags realiteter møter dagens studenter mot de du møtte i din tid som student?

­ Jeg og mine studiekamerater fikk lett jobb. Selv fikk jeg tilbud om å forske både ved Universitetet i Bergen og ved Universitetet i Trondheim. I dag har mange av dem som er ferdige tungt for å skaffe seg den første inngangsbilletten til arbeidslivet. Det er en klar forskjell i ugunstig retning for dem som studerer nå .

­ Du kom inn som statsråd etter en som hadde satt i gang en rekke reformer. Hva vil bli dine saker?

Sandal snakker nå lenge om et voldsomt reform- og utviklingsarbeid som departementet har foran seg. Om grunnskolereformen - i videste forstand - og om reform-94, der han vil korrigere kursen, dersom det skulle vise seg å bli behov for det, og om oppfølging av reformarbeidet på universitets- og høyskolesektoren.

­ Jeg tenkte på hva du ville initiere?

­ Ja, det kommer jeg til. Vi har allerede startet opp arbeidet med reformen for videre- og etterutdanning. Det blir en svær affære som vil få stor politisk oppmerksomhet. Dette blir en stor og viktig reform som vil komme til å angå mange av oss. Den vil få store konsekvenser for hverdagen til blant annet studieforbund og til høyskoler og universiteter dersom de er villige til å gå inn og gi et etterutdanningstilbud og å tilpasse seg nye behov.

­ Er det et stort behov å få denne videreutdanningen?

­ Ja, i vår tid med stadige omstillinger og krav om å være konkurransedyktig - både nasjonalt og internasjonalt vil mange arbeidstakere føle dette behovet. Jeg håper at både det private og det offentlige vil stimulere de ansatte til å videre- og etterutdanne seg. For det første fordi det vil gi et bedre faglig fundament for arbeidet. For det andre fordi det å være faglig à jour og oppdatert er med på å øke trivselen i arbeidet og kvaliteten på det man skal utføre.

­ Trives du i rollen som statsråd?

­ Jeg trives veldig godt. Jeg har en fantastisk spennende hverdag. Ingen dager er like og oppgavene og utfordringene står i kø. Det krevende er å prioritere riktig og ikke drukne i detaljer, men å ha blikk for de større linjer. For meg er det en stor fordel å ha en ballast i politisk engasjement siden jeg som 16-åring gikk inn i AUF. Siden har jeg gått gradene i det politiske systemet.

­ Hva driver deg?

­ Fra ungdomstida har jeg vært tent på interessen for samfunnsspørsmål. Jeg er vokst opp i et politisk miljø der det å drøfte, lokale, nasjonale og internasjonale spørsmål sto på dagsorden.

­  Er det slik i ditt hjem nå også?

­ Ja, det er det nok i stor grad, uten at jeg dytter for sterkt på. Men jeg lever i høyeste grad i et engasjert miljø.

­ Hva mener du om universitetenes rolle i samfunnet i dag. Er de der de skal være? Er det for eksempel framtidsrettet å satse på en gjennomgang som det Universitetet i Oslo gjør med Effektiviseringsprosjektet?

­ Effektiviseringsprosjektet må jeg skaffe meg mer kunnskap om. Generelt er det viktig å peke på at universitetene har et stort indre sjølstyre.

­ Snakket ikke ledelsen om Effektiviseringsprosjektet da du var på besøk?

­ Nei, det gjorde de nok ikke. Men generelt mener jeg at universitetsmiljøene må ha blikket rettet framover og være visjonære i forhold til framtidsrettet undervisning og forskning. Det er veldig viktig. Samtidig må de få bevare sine tradisjoner.

SITATER:

«Jeg mener at vi har funnet en tilfredsstillende rollefordeling med den formen vi har fått med universitetene og det moderniserte høyskolesystemet.»

«I mediene er interessen ofte knyttet opp mot problemer og vanskeligheter og det er ikke alltid like lystbetont. Men det er jo en del av jobben.»

«Jeg mener det må gå an å kombinere det å drive politikk på nasjonalt nivå og det å ha et familieliv.»

TRIVES: Reidar Sandal trives i rollen som statsråd og synes han har en fantastisk spennende hverdag. (Foto: Ståle Skogstad)

ØNSKES VELKOMMEN: Statsråden ønskes velkommen til universitetet av rektor og universitetsdirektør. (Foto:Xenia Isaksen)

STUDENTINFORMASJON: Reidar Sandal får omvisning i Studentinformasjonen. Her sammen med ekspedisjonssjef Jan S. Levy og universitetsdirektør Tor Saglie. (Kirsten Faustino)

På BLINDERN: I full fart over plassen: Dekan Aanund Hylland, statsråd Reidar Sandal, universitetsdirektør Tor Saglie og assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien. (Foto:Kirsten Faustino)


Uniforum 13/96

Publisert 25. okt. 1996 01:10 - Sist endra 13. mai 2019 14:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere