Tverrfaglig fokus på menneskerettigheter

Uniforum 12/96
Institutt for menneskerettigheter blir stadig trukket inn i debatten om folks rettigheter overfor de statlige myndigheter.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

­ En ofte klandreverdig behandling av minoriteter i Norge har gjort det stadig viktigere å diskutere menneskerettighetene, også i vårt land, sier kontorsjef Njål Høstmælingen ved Institutt for menneskerettigheter.

Han minner imidlertid om at et engasjement for menneskerettigheter har vært påkrevet i Norge ­ også tidligere.

­ Ta bare den dårlige behandlingen av samene gjennom tidene og tenk på Wergelands engasjement for ytringsfrihet for jødene, sier han.

ÅPNER FOR TVERRFAGLIGHET

Fra januar 1995 ble Institutt for menneskerettigheter organisert som et frittstående senter under Kollegiet ved Universitetet i Oslo. Opprinnelig ble instituttet opprettet som et program under Norges allmennvitenskapelig forskningsråd.

­ At vi nå er direkte knyttet opp til universitetet har gjort det enklere å inngå i et tverrfaglig samarbeid og å knytte oss opp til eksisterende forskningsprogrammer og internasjonale samarbeidsavtaler, sier

Høstmælingen. Han ønsker større oppmerksomhet rundt menneskerettigheter, selv om instituttet har nok oppgaver å forholde seg til i dag.

­ Vi er engasjert i et fagfelt der det er større etterspørsel etter kunnskap enn vi har kapasitet til å bistå med, sier han.

Spesielt Utenriksdepartementet og Justisdepartementet henvender seg hyppig til Institutt for menneskerettigheter. Men også stortingsrepresentanter, journalister, advokater og privatpersoner søker veiledning om det internasjonale regelverket.

Instituttet belyser spørsmål som kristendomsundervisning i skolen, samers rettigheter og menneskerettigheter i bistandspolitikk. Ved instituttet jobber jurister, religionsforskere, filosofer og statsvitere.

­ Vårt formål er å få fram menneskerettigheter som en dagsaktuell problemstilling for både beslutningstakere og folk flest. Vi må prøve å avpolitisere diskusjonen og ikke behandle dette som en politisk kamp mellom de som er i politisk opposisjon og de som er i posisjon. Et demokrati trenger ikke nødvendigvis være bedre enn et diktatur, med hensyn til menneskerettigheter, sier Høstmælingen.

EKSPANSJON

Med økende interesse for forskning og undervisning som går på tvers av de tradisjonelle fagretningene, ekspanderer også de andre frittstående sentrene ved Universitetet i Oslo.

­ Vi må hele tiden vise at det er bruk for oss, sier Høstmælingen. I løpet av høsten oppretter instituttet syv nye eksternt finansierte stillinger. Også andre frittstående sentre som Senter for kvinneforskning, Senter for utvikling og miljø, Bioteknologisenteret og Senter for teknologi og menneskelige verdier ­ opplever økende aktivitet og interesse for sitt arbeid.

­ Universitetet er fagorientert med klare skiller mellom fakulteter og avdelinger. De frittstående sentrene jobber alle ut fra en problemstilling som er tjent med tverrfaglig samarbeid i forskning og undervisning, sier Høstmælingen.


Uniforum 12/96
Publisert 8. okt. 1996 10:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere