Pris forskningformidling '96

Uniforum 12/96

Prisen for god forskningsformidling

­ Det er fryktelig moro å ha kontakt med publikum. Jeg fryder meg over kulturforståelsen som finnes blant folk, sier professor i musikkvitenskap, Finn Benestad. Han fikk årets pris for god forskningsformidling.

AV MARIANNE TØNNESSEN

­ I sommer var jeg på et Peer Gynt-stevne i Gudbrandsdalen og holdt foredrag om Grieg og Ibsen. Det var fantastisk å føle responsen fra publikum, de var så våkne og interesserte og stilte så innsiktsfulle spørsmål. Det skjuler seg virkelig mye kultur blant folk. Vi lever kanskje ofte i et elfenbenstårn her på universitetet, sier Benestad.

HYLLEMETER MED FORMIDLING

Juryen har mange god-ord å si om Benestad. I sin begrunnelse skriver de at han er en ledende skikkelse innen nordisk musikkforskning, at han er en ruvende Grieg-forsker og at arbeidene hans har bemerkelsesverdig kvalitet, spennvidde og originalitet. Han blir også berømmet for sin innsats for barns og ungdoms forhold til musikk.

Benestads bøker fyller et par hyllemeter, han har blant annet laget biografier om Johan Svendsen og Edvard Grieg, vært medforfatter i Aschehougs musikkverk for grunnskolen og ledet utgivelsen av Griegs samlede verker i 20 bind. Nå arbeider han med å utgi Griegs brev.

IKKE STOLT

­ Hva er du mest stolt av å ha laget?

­ Jeg er egentlig ikke stolt av noe, jeg har bare gjort det jeg er ansatt for å gjøre, sier han. ­ Men den boka som har lagt mest beslag på meg, er nok «Musikk og tanke», som handler om musikkestetikkens historie. Den brukte jeg nesten ti år på. Biografien om Edvard Grieg skrev jeg sammen med kollega Dag Schjelderup-Egge. Det var en intens glede de to årene vi brukte på å lage den boka.

Grieg-biografien er blitt oversatt til russisk, engelsk og tysk.

TUR MED KONA

­ Det var forferdelig moro å få prisen. Det er noe av det største jeg har opplevd, sier Benestad. ­ Men jeg vet ikke om det er helt rettferdig, det er mange her på instituttet som er fremragende til å legge fram sin forskning på en folkelig måte. Det gjelder vel mange institutter, særlig på HF. Prisen får meg nesten til å føle meg betydningsfull, men egentlig er jeg bare en «gadas glade gutt» fra Kristiansand.

­ Hva skal du bruke de 50 000 kronene til?

­ Det har jeg ikke tenkt så mye på. Antakeligvis kjøper jeg en laserskriver, og så har jeg lyst til å ta en hyggelig tur med min kone.

GJENKLANG I HJERTENE

Benestad spiller selv fiolin, og hans kone spiller piano til.

­ Hva er det med musikken som gjør at du har valgt å bruke nesten hele livet på den?

­ For å si som Martin Luther: «Nest etter teologien kommer musikken». Musikken taler direkte til menneskets hjerte, men også til forstanden. Du behøver ikke gå veien om andre ting. Det er en basis i menneskene som skriker etter musikk, slik har det vært til alle tider. Både i Det gamle testamentet og hos de greske filosofene finner vi en stor interesse for musikk.

­ Men Grieg, hva er det med ham, da?

­ For det første er han jo vår største komponist. Han skaper gjenklang i våre hjerter, det er noe som har med vår norske tilhørighet å gjøre. Grieg hadde en stor glede over naturen, livet, sitt land og sitt folk, han var bærer av en nasjonalisme som er hevet over enhver form for sjåvinisme, sier han.

BILLIG OPERETTEMUSIKK VERST

­ Hva er favorittmusikken din?

­ Å, jeg liker godt Griegs kammermusikk. Men det er så mye som er fint, du har Brahms, Beethoven, Dvorák, hver til sin tid.

­ Og det verste du vet?

­ Det verste jeg vet er billig operettemusikk, sånn som de kan lage 13 av på dusinet. Og så føler jeg meg litt for gammel til rockemusikk.

Men om han ikke liker rock, har Benestad likevel stor interesse for barn og ungdom. Han har laget en rekke sangbøker og lærebøker i musikk.

­ Jeg har vært lærer i åtte år, i høyere skole. Min største opplevelse var når jeg kunne se i øynene på elevene at de opplevde noe med musikken, sier han. ­ Det har også vært fint å treffe musikklærere som har sagt til meg: Du, så herlig å få bøker vi kan bruke!

GIR SEG IKKE

Benestad har også fått tilbakemeldinger på de andre bøkene sine fra lesere både i inn- og utland. Han er redd for bare å skrive for kolleger:

­ Hvis du bare skriver for den lille krets, så blir det der i den lille krets, og hvilken betydning har det da? spør han.

I oktober fyller Benestad 67, og han er inne i sitt siste år på universitetet. Men aktiviteten er likevel på topp. Hele neste år skal han lede et internasjonalt forum ved Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi, om Grieg i nasjonalt og internasjonalt kulturliv.

­ Deretter da, skal du lene deg tilbake i stolen og høre på musikk?

­ Det tror jeg ikke, sier han. ­ Jeg skal være med på en flerbinds norsk musikkhistorie som min gode kollega Arvid Vollsnes står i spissen for. Så skal jeg vel skrive, reise, holde foredrag. Delta i livet.

­ Prisen får meg nesten til å føle meg betydningsfull, men egentlig er jeg bare en «gadas glade gutt» fra Kristiansand. sier professor i musikkvitenskap, Finn Benestad. (Foto: Kirsten Faustino)


Prisen for god forskningsformidling

  • Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo er på 50 000 kroner.
  • Prisen deles ut årlig og går til en forsker eller forskergruppe som har formidlet og popularisert forskning slik at det har vakt interesse hos et bredt publikum.
  • Prisvinneren må være fast tilsatt ved Universitetet i Oslo.
  • Dette er andre gang prisen deles ut.

Uniforum 12/96

Publisert 8. okt. 1996 10:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere