Forskningsprisen ved UiO '96

Uniforum 12/96

Forskningsprisen
De nest beste

Lurer du på hvorfor dyrebestandene varierer fra år til år?

Spør Professor Nils Christian Stenseth. Han fikk universitetets forskningspris i år, og er ekspert på populasjonsdynamikk.

­ Forskning er kort og godt et slit, sier han.

AV MARIANNE TøNNESSEN

Stenseth har forsket på både gaupebestander og på lemen.

Som mange vet, varierer lemenbestanden kraftig fra år til år, og hvert tredje eller fjerde år er det veldig mange lemen på fjellet. Denne svingningen er en av de store gåtene i økologien.

­ Det er farlig å si at vi har funnet svaret, men bildet er klarere nå, sier Stenseth. ­ Helt sikkert er det at rovdyrene spiller en stor rolle. Snømus og røyskatt er blant lemenens verste fiender. Når det er mange lemen, blir det mye mat til disse rovdyrene, og flere rovdyr overlever. Rovdyrbestanden blir så stor at de spiser opp altfor mange lemen, og da blir lemenbestanden liten igjen. Dermed får rovdyrene mindre mat. Snømus og røyskatt får altså en tilsvarende syklus som lemen, bare litt forsinka.

Han har også forsket på samspillet mellom snøskoghare og gaupe i Nord-Amerika, og han fant ut at snøskogharebestanden ble påvirket av både gaupene og tilgangen på mat, mens gaupebestanden bare reguleres av antall harer.

Populasjonsdynamikk dreier seg nettopp om hvorfor og hvordan størrelsen på dyrebestander varierer over tid og fra sted til sted. Stenseth har studert bestander av fisk, barkebiller og smågnagere i tillegg til lemen, hare og gaupe.

ET SLIT

­ Hva skal til for å bli en god forsker?

­ Hm. Det er nesten umulig å si. Du trenger pågangsmot, tro på dine egne ideer, og ikke minst respekt for andre og evne til å lytte til kritikk. Forskning er kort og godt et slit. Du må ha vilje til å slite, sier han.

­ Drivkraften må ikke være at du vil bli professor eller akademimedlem. Jeg tror ikke forskningen er slik. Du må ha en annen drivkraft, et ønske om å forstå noe du ikke forsto tidligere og som du ikke kan slå opp i en bok. Det er hyggelig å få en pris, men det må være noe som kommer, sånn tilfeldig.

HJEMME BEST

Nå har han altså ­ antakelig ikke helt tilfeldig ­ fått universitetets forskningspris på 1,5 millioner kroner fordelt på tre år.

­ Det er en stor ære og en enorm oppmuntring å oppleve at folk setter pris på det man gjør, sier han. ­ Jeg syns det er særlig moro at det er universitetet, min egen arbeidsplass, som gjør det.

Stenseth trives godt ved Universitetet i Oslo, og har ikke planer om å flytte utenlands.

­ Da jeg var ferdig med doktorgraden på slutten av 70-tallet, gjorde jeg et valg. Jeg bestemte meg ­ som teoretiker ­ for å bli i det empiriske miljøet i Oslo i stedet for å reise til et mer teoretisk universitetsmiljø. Vekselvirkningen mellom teori og empiri er vanskelig og utfordrende, men det er en god måte å drive vitenskap på. Empiriske og teoretiske miljøer snakker stort sett forbi hverandre, mener Stenseth.

Men han har reist mye utenlands. På hans ti sider lange CV finner vi blant annet USA, England, Skandinavia, Polen, Italia, Kenya, Kina, Japan og Costa Rica.

­ Jeg kan reise så mye jeg vil. Men Oslo er en god intellektuell base, her er gode studenter og fine samarbeidspartnere. For øyeblikket vil jeg ikke reise vekk for lengre perioder, sier han.

OMSTRIDT

Stenseth tenker på mer enn lemens liv og levnet. Han har også forsket mye på samspillet mellom økologi og evolusjon. I tillegg har han utgitt en rekke populærvitenskapelige bøker, og han var en av initiativtakerne til å opprette Senter for utvikling og miljø. Der var han også daglig leder den første tiden.

­ Jeg trakk meg tilbake etter et par år. Det tror jeg alle var happy for, sier han.

­ Du er en omstridt person?

­ Det tror jeg nok. Mange oppfatter meg nok som firkanta, selv om jeg ikke liker å se på meg selv som det. Jeg står på og argumenterer for det jeg tror på, og jeg krever mye av meg selv ­ og av andre.

PRISEN FOR PRISEN

Stenseth har vanskelig for å forstå hvordan man kan være forsker fra ni til fire. Selv bruker han omtrent hele dagen til fagrelaterte ting.

­ Jeg har nesten ikke fritid, det er en av prisene for å få prisen, smiler han.

­ Men jeg kan koble helt ut, det er nødvendig for å overleve. Da liker jeg å gå i teater. Sist jeg var på teater, var sammen med min datter i London.

Da så vi Grease. Jeg elsker Ibsen, og vil gjerne få med meg Fruen fra havet nå i høst.

MER DYNAMISK MILJø

­ Hva skal du bruke pengene til?

­ Drive mer forskning. Jeg kommer vel til å bruke noe i tilknytning til smågnagere det første året. Så vil jeg invitere folk fra andre deler av verden hit, for å gjøre miljøet mer dynamisk. Folk utenfra er en viktig vitamininnsprøyting, sier den dynamiske populasjonsdynamikeren.

Med øye for dyr: Gaupebestander er ett av forskningsområdenen til prisvinner Nils Christian Stenseth. (foto: Kirsten Faustino)


Forskningsprisen

  • Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo er på 500 000 kroner årlig i tre år.
  • Prisen utdeles annethvert år til en matematisk-naturvitenskapelig eller medisinsk forsker, og annethvert år til en forsker innen humaniora, teologi, samfunnsvitenskapelige fag eller rettsvitenskap.
  • Prisen tildeles en forsker eller forskergruppe som har utmerket seg ved fremragende forskning og som er nasjonalt ledende på sitt fagfelt.
  • Prisvinneren må være fast tilsatt ved Universitetet i Oslo.
  • Dette er tredje gang forskningsprisen deles ut.

De nest beste

Juryen er pålagt å omtale de kandidater som de vurderer som de fremste til å vinne forskningsprisen. I tillegg til Nils Christian Stenseth ble disse trukket fram:
  • Gruppen rundt Per Brandtzæg (fra de medisinske fagfelt)
  • Jens Feder og Torstein Jøssang (fra fagfeltet fysikk)
  • Tom Lyche (fra fagfeltet informatikk)

Uniforum 12/96
Publisert 8. okt. 1996 10:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere