Har vi en felles akademisk holdning?

Innhold Uniforum 11/96
I framtida vil universitetene bli stadig mer deregulerte. Institutter og avdelinger vil bli mer og mer ulike. Det eneste som kan holde universitetssystemet sammen, er en felles kollegial holdning, en «moral vision».

AV MARIANNE TøNNESSEN

Dette var en av gjennomgangstonene i diskusjonen om universitetets framtid på konferansen til Det nordiska universitetsadministratörs-samarbetet (NUAS) forrige uke. Under en paneldebatt framholdt professor Hans Siggaard Jensen fra Handelshøjskolen i København at universitetet tradisjonelt har hatt to monopoler: Monopol på kvalifikasjon, altså retten til å gi eksamener og grader, og monopol på viten.

BRUTTE MONOPOLER

Monopolet på viten er allerede brutt, ifølge Siggaard Jensen:

­ Universitetet er ikke lenger det eneste stedet der viten blir produsert og levert. Samfunnet vårt er preget av at monopoler hele tiden brytes. Så hvorfor skal da universitetets monopol på kvalifikasjon bevares?

Siggaard Jensen understreket også at universitetene stadig fragmenteres, slik at det til slutt kan bli vanskelig å finne en grunn til å ha universiteter.

­ For å motvirke denne tendensen, trengs en samlende «moral vision» ­ en felles kollegial holdning ­ blant universitetets ansatte, sa han.

MER ENN FELLES TELEFONSENTRAL

Hovedtemaet for NUAS-konferansen var "Samspillet mellom helheten og delene": Er ikke et universitet mer enn en felles telefonsentral? Er ønsket om samhold ved universitetet noe annet enn treghet, flokkhund-reaksjoner og maktsyke?

Ved alle nordiske universiteter har det i de siste årene skjedd en betydelig desentralisering og deregulering. Et viktig spørsmål under konferansen, som samlet omlag 600 deltakere fra nærmere 60 universiteter og høgskoler i Norden, var om universitetene risikerer å bli atomisert ­ og hvordan eventuelt helhetsinteressene skal fremmes.

FLERE BYRåKRATER

­ Siden universitetene stadig blir deregulerte, kommer vi til å trenge mange flere og ikke minst mer profesjonelle byråkrater. Det sa professor Thorsten Nybom (bildet) fra Rådet för forskning om universitet og högskolor i Stockholm.

­ Universitetene får stadig mer eksterne midler, og byråkratene må lære seg å håndtere denne nye situasjonen. I USA har de allerede egne personer som er ansatt ved universitetene bare for å skaffe penger. Universitetsadministrasjonen kommer til å trenge fagfolk som jurister og økonomer. I dag er mange av universitetsbyråkratene amatører, sa Nybom til et auditorium fullt av universitetsbyråkrater.

DIFFERENSIERING NøDVENDIG

­ For å overleve må universitetene satse på det de er best på, og gi blaffen i det de er nest best på, sa Nybom. ­ Ellers vil dere miste de mest begavede menneskene, og da er det intet universitet lengre.

Han mente at universitetene må satse på forskerutdanning, og at de enkelte universitet må finne sitt spesialfelt som de kan rendyrke.

FELLES FOR FøRSTE GANG

For første gang i NUAS' over 20-årige historie var alle de ti administrative faggruppene ­ fra universitetsdirektører til arkivarer ­ samlet til felles møte.

Universitetet i Oslo høstet mange godord for gjennomføringen av seminaret, som varte fra 11. til 14. august.


Innhold Uniforum 11/96

Publisert 3. sep. 1996 21:59 - Sist endra 1. sep. 2014 13:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere