Gjennomstrømming og tidsbruk for dr.scient.-studenter ved universitetene

Innhold Uniforum 11/96

DEBATT

Flere enn tidligere antatt avlegger doktorgraden innen matematisk/naturvitenskapelige fag, og de gjør det på kortere tid enn blant annet en rapport fra Utredningsinstituttet viser, skriver Tove Marienborg.

Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har de siste årene ikke fått bevilget midler til nye stipendiatstillinger over kap. 281 fra Departementet. I St prp nr 1 for 1994-95 begrunnes dette blant annet ved å vise til en rapport fra Utredningsinstituttet, ( nå NIFU; Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) skrevet av Olaf Tvede: Forskerrekruttering og forskerutdanning - fortsatt vekst? I rapporten vises det til at analyser av årskull med stipendiater ikke gir noe entydig svar på om nye doktorgrader og økt satsing på programmer og opplæring har skapt økt tendens til å ta doktorgraden. Analysen viser heller ikke at doktorgraden blir tatt på kortere tid for nye kull forskerrekrutter. Rapporten konkluderer med at gjennomføringshyppighetene varierte en god del mellom fagene, og at man innen matematikk/naturvitenskap ikke så tydelige resultater av dr.scient.-satsingen verken når det gjaldt gjennomføringsprosenter eller tidsbruk. Blant stipendiater i teknologi derimot, konkluderer rapporten med at mange tar doktorgrad og at det gjøres raskt sammenlignet med andre fagområder.

Under henvisning til mangelen på nye stipendiatstillinger over universitetsbudsjettene, og at dette hovedsaklig var begrunnet ut fra tallene fra rapporten fra Utredningsinstituttet, besluttet Det nasjonale fakultetsmøte i realfag at det skulle utarbeides en felles statistikk over uteksaminerte dr.scient.-kandidater innen matematikk/naturvitenskap og landbruk. Fakultetsmøte hadde tro på at gjennomstrømningen for disse fagene var bedre enn det rapporten fra Utredningsinstituttet viste, fordi man mente at tallmaterialet som var brukt var foreldet og derfor ikke var representativt for situasjonen i dag. Forskerutdanningsutvalget i realfag fikk i oppdrag å fremskaffe nye data både for tidsbruk og gjennomføringshyppigheten.

TIDSBRUK

For å få en oversikt som var så nøyaktig som mulig med hensyn til tidsbruket, tok utvalget for seg 157 av dr.scient.-kandidatene som disputerte i løpet av 1994 og beregnet den «effektive studietiden» for disse. Eventuell deltidsarbeid og permisjoner ble trukket fra studietida, mens pliktarbeidet, bl.a. til universitetsstipendiatene, ble tatt med som en del av studietida.

Utvalget var av den oppfatning at finansieringskilde kunne ha betydning for kandidatenes tidsbruk, og kandidatene fra 1994 ble derfor gruppert etter hovedfinansieringskilde. Følgende fire grupperinger ble satt opp:

  • Universitetsstipendiater/NLH-stipendiater
  • Forskningsrådsstipendiater
  • Andre stipendiater m/finansiering (finansiering knyttet til stipendiatstillingen)
  • Andre uten finansiering (evt. finansiering knyttet til annen virksomhet)
Kandidater registrert som «andre uten finansiering» var i all hovedsak deltidsstudenter. Deres primære oppgave var ikke dr.scient.-studiet, men annet arbeid. Noen få hadde også sitt utkomme dekket av ektefelle/familie.

Tallene viste at 44 % av de som ble uteksaminert i 1994 hadde sin hovedfinansieringskilde i forskningsrådet, 26 % var universitetsstipendiater, 22 % hadde stipendfinansiering fra andre kilder mens 8 % falt inn under kategorien «andre uten finansiering». Den effektive studietida varierte fra et gjennomsnitt på 3,9 år for forskningsrådstipendiater til 5,4 år for kategorien «andre uten finansiering». I gjennomsnitt brukte kandidatene i 1994 4,4 år på sitt dr.scient.-studium. Tar vi kun med de to kategoriene universitetsstipendiater og forskningsrådsstipendiater er tidsbruken 4,2 år. Tall fra årsrapporten for 1994 fra doktorgradsutvalget ved Norges tekniske høgskole tyder på at dr.scient.- og dr.ing.-kandidatene bruker tilnærmet like lang tid på sin doktorgrad.

Undersøkelsen viste også at det er liten eller ingen forskjell i effektiv studietid mellom universitets-stipendiater og forskningsrådsstipendiater når man tar hensyn til, og trekker fra, pliktarbeidsdelen for universitetsstipendiatene.

75 % av de uteksaminerte kandidatene i 1994 brukte mellom 3 og 5 år på sitt dr.scient.-studium, mens 11% brukte over 6,5 år. Undersøkelsen viste også at tidsbruken har holdt seg relativt konstant i perioden 1990-1994, selv om antallet kandidater har økt med 60 % i samme periode (fra 100 - 161).

GJENNOMSTRøMMING

I rapporten fra Utredningsinstituttet går det fram at etter 4,5 år har kun hver fjerde doktor-gradsstudent avlagt doktorgrad innen matematikk/naturvitenskap og etter 7,5 år er det rundt 45 %. Blant stipendiater i teknologi hadde vel 50 % tatt doktorgraden etter 5,5 år.

Utvalget ønsket derfor også å se på gjennomstrømmingen, og valgte å ta for seg årskullene 1987 - 1991. Doktorgrads-studentene ble fordelt på tre kategorier; disputert, sluttet og ikke ferdig. De som kom under kategorien «ikke ferdig» var enten fortsatt aktive studenter eller passive studenter som ikke formelt hadde avsluttet studiet.

Ut fra tallene for gjennomstrømming kan man sette opp følgende tabell:

Antall år  I  % disputerte
fra opptak I
----------------------------
  3.5      I     25
  4.5      I     37
  5.5      I     49
  6.5      I     61
  7.5      I     63
-----------------------------

Disse tallene viser at situasjonen innen de matematisk/naturvitenskapelige fag ikke er så nedslående som analysene til Utredningsinstituttet ga. Etter 4,5 år hadde 37 % avlagt doktorgraden og etter 7,5 år hadde hele 63 % gjort det samme.

Tallene for tidsbruk og gjennomstrømming, utarbeidet av Det nasjonale fakultetsmøte i realfags forskerutdanningsutvalg, viser at flere avlegger doktorgraden innen matematisk/naturvitenskapelige fag, og de gjør det på kortere tid, enn det rapporten til Utredningsinstituttet viste.

Tove Marienborg
UiTø, sekretær i Det nasjonale forskerutdanningsutvalget i realfag


Innhold Uniforum 11/96

Publisert 3. sep. 1996 21:59 - Sist endra 1. sep. 2014 13:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere