Vi støtter russiske forskere aktivt med driftsmidler og lønninger. Mange har unik spisskompetanse, men er fullstendig sultefôret på ressurser, sier professor Frode Lærum, som er styreformann ved Universitetet i Oslo sitt medisinske senter i Moskva.
AV INGEBORG WIESE
Etter en tre års prøveperiode går senteret nå over i permanent drift. I tillegg til lønn og driftsmidler er et av senterets viktigste oppgaver å forhindre at unge dyktige forskere forlater Russland. Informasjonsutveksling mellom medisinske miljøer i Russland og Skandinavia er også en prioritert oppgave.
Så langt har Universitetet i Oslo, med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet og Norges forskningsråd finansiert 20 forskerårsverk innen gen- og molekylærbiologi. Det medisinske fakultet i Oslo samarbeider med Russlands største medisinske akademi, som har 7000 studenter, og Det russiske vitenskapsakademi.
KJØRER DROSJE
Senteret orienterer seg også mot leger og sykepleiere i Moskva-regionen. Da man ifjor arrangerte et symposium i sykepleievitenskap, var den russiske interessen enorm. Høstens to symposium om folkehelse og svangerskapsinfeksjoner, tror Lærum vil ha like stor interesse.
Vi har ansatt en prosjektleder som er flytende i russisk. Det er viktig at aktivitetene først og fremst skjer i Moskva og ikke hos oss. Vår oppgave er å hjelpe russiske forskere til å utnytte sine store ressurser. Mange leger velger å kjøre drosje framfor å praktisere. Da får de i det minste litt lønn for arbeidet, sier Frode Lærum ved Rikshospitalet.
Uniforum 10/96
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere