Kort møte med Odd Wormnæs

Uniforum 10/96

KORT MØTE

Navn: Odd Wormnæs
Utdanning: Cand.mag.
Tittel: Universitetslektor
Ansatt ved: Filosofisk institutt, Avdeling for examen philosophicum

­ Hvordan vil du beskrive det fagmiljøet du er en del av?

­ Det var veldig sosialt da miljøet ble til i en kampperiode på 70-tallet. Faget var truet, og dette skapte et sterkt, sosialt fellesskap, der vi lærte å ta og gi. Nå er miljøet til tider trivelig og til tider hesblesende, travelt og hysterisk. Avdelingen har ekspandert og er blitt meget stor. Det er vanskelig å få til et større faglig fellesskap og ikke mulig å lære alle som jobber å kjenne. Likevel er miljøet stimulerende.

­ Hvilke universitetspolitiske saker oppfatter du som viktigst?

­ Som semantiker spør jeg da: Hva menes med «viktigst»? Viktigst for universitetet som helhet eller for meg personlig? Universitetet bør fungere som en arena for vekselvirkninger mellom ulike fag. Miljøet på universitetet er stort og spredt og de ansatte er faglig oppslukte, derfor er det viktig at noen tar seg av det integrerende arbeidet.

En annen betydningsfull oppgave er å holde i hevd og videreutvikle universitetets kritiske funksjoner. Man må unngå at universitetet bare blir en skole for studentene og at de vitenskapelig ansatte bruker altfor mye av sin tid på administrasjon.

­ Hva arbeider du mest med i øyeblikket?

­ Igjen spør jeg i henhold til semantisk terminologi: Momentant (akkurat nå) eller habituelt (for tiden)? Jeg jobber akkurat nå med en pensumbok til allmennvarianten i den nye examen facultatum (den andre fem-vekttallsdelen i den nye førstesemesterordningen).

Ellers er jeg for tiden opptatt av å forhindre akademisering av fagmiljøene i dårlig forstand. Det vil si at undervisningen fjerner seg for mye fra det praktiske. Nærheten til det praktiske er viktig.

­ Hvem ønsker du å få presentert i neste nummer?

­ Edvard Befring, professor ved Institutt for spesialpedagogikk. Han har gjort mye for å stille forskning, høyskole og universitet i svaktstilte gruppers tjeneste. Samarbeidet med ham har gitt meg mye, og jeg er spent på noen av de svarene han vil gi.

Håkon Fenstad

Uniforum 10/96