Stort sett fornøyde med lønnsoppgjøret

Innhold Uniforum 08/96
Både lederen for LUHF-Oslo og NTL Forening 90 ved universitetet er godt fornøyde med årets lønnsoppgjør for stat og kommune. Forskerforeningens leder er tilfreds med den totale potten for årets oppgjør, men ikke med fordelingen av den.

AV INGEBORG WIESE

- 6000 kroner i flatt kronetillegg til alle er med på å viske ut lønnsforskjellene i staten. Det er ikke i tråd med hva vi ønsker for våre medlemmer, sier Jens Jahren i Forskerforeningen.

- Vi synes det generelle kronetillegget er meget bra, sier Lars Riddervold i LUHF-Oslo.

- Og med rundt 680 millioner til sentrale justeringer skulle det være muligheter til å gjøre noe for økt likelønn og lønnsnivået for kvinnedominerte yrker.

Lars Riddervold er også glad for at det i år er avsatt noe mer til lokale forhandlinger, 0,45 prosent av lønnsmassen i staten. For Universitetet i Oslo utgjør det rundt tre millioner kroner. Stort sett altså godt fornøyd, men han understreker at når det gjelder likelønn og kvinnedominerte yrker, står det fortsatt mye igjen.

LAVTLØNNSPROFIL

Det generelle tillegget er også mottatt positivt av Øystein Ekevik, lederen for NTL Forening 90.

- Store kronetillegg tjener lavtlønnsprofilen, som NTL arbeider for, sier han.

Han mener at rundt 680 millioner til sentrale justeringer burde gi gode muligheter for alle ansatte i stat og kommune. Da tenker han også på lavtlønnsgruppa. Han er derimot negativ til lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen pkt. 2.3.3., som NTL anser som en uting.

- Når det først skal være lokale forhandlinger, ønsker vi at de vitenskapelige mellomstillingene trekkes med i disse forhandlingene. Mange i denne gruppen har hatt en dårlig lønnsutvikling de siste årene, mener Ekevik.

NTL Forening 90 vil i tida framover blant annet arbeide for at det gjøres noe med lønnskodene innen teknisk sektor.

- Universitetet er i en konkurransesituasjon, særlig innen informasjonsteknologi. Vi er helt nødt til å sikre oss kompetanse på dette området. Universitetet kan opplagt konkurrere med private bedrifter hva angår jobbinnhold, men lønna må stå i rimelig forhold til hva det private arbeidsmarkedet tilbyr, sier Øystein Ekevik.

NEGATIV REALLØNNSUTVIKLING FOR PROFESSORER

- Det er offentlig ansatte akademikere som betaler for solidaritetsalternativet i norsk lønnspolitikk, mener Jens Jahren i Forskerforeningen.

Han understreker at universitetets funksjon er avhengig av at man premierer kompetanse. Ifølge Jahren har professorene de siste 15-20 årene hatt en negativ reallønnsutvikling på ca. 1 prosent, mens industriarbeidere har hatt en positiv utvikling av reallønna på den samme ene prosenten.

Forskerforeningen setter nå sitt håp til sentrale justeringer og lokale forhandlinger. Man håper at noe av det de best betalte vitenskapelige ansatte taper på ikke å ha prosentvise tillegg, skal kunne tas igjen her i stedet.

- Universitetet vil få stadig større problemer med å rekruttere de mest attraktive akademikerne. Lønnsgapet mellom akademikere ansatt i offentlig og privat sektor faller svært negativt ut for offentlig sektor, sier Jens Jahren.

Opprykkene for sentrale justeringer begynner å løpe fra 1. august i år. Det er ikke aktuelt å begynne lokale lønnsforhandlinger på universitetet før de sentrale justeringene er klare.


Innhold Uniforum 08/96
Publisert 5. juni 1996 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere