Overvåker de varme kilder

Innhold Uniforum 08/96

MIDTSIDER:

Når solen svikter og kulden truer med å krype inn på ditt lune kontor, er hjelpen nær. Under Blinderns bygninger og åpne plasser tasser tre sindige og erfarne karer fra Teknisk avdeling.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN (TEKST) OG STåLE SKOGSTAD (FOTO)

Ved hjelp av et komplisert apparatur og litervis med olje sender de varm luft inn på dine kalde tær. I kjelleren i Niels Henrik Abels hus finner vi kilden til varmen som sprer seg som et edderkoppnett i lange rør ut over hele den nordlige delen av Blinderns universitetsområde. I lange ganger, eller kulverter, går de ansvarlige for varme, ventilasjon og sanitær og passer på at det ikke er noen form for lekkasje i de store metallrørene.

På dagens runde får teknisk driftsbetjent Carlton Henry Sandy beskjed om at det brenner i kulverten under Eilert Sundts hus.

­ Det er disse studentene som sitter og kakker røyk ned i risten, forteller han med et smil og løper for å slukke brannen før brannvesenet kommer. Det er ikke første gang dette skjer, og han virker ikke overlastet bekymret. Selv ikke 20 år i Norge har ødelagt hans litt lettere syn på livet, som han fikk med seg fra barndommen i Trinidad. Men det er ikke bare varmen fra små studentbål Teknisk avdeling har å bryne seg på:

FOR MANGE VARME KILDER

­ Tidligere var problemet å gi nok varme til kontorer og andre rom. I dag strever vi mer med å få vekk varmen, sier områdeleder Finn Schultz.

­ For mange mennesker, kopimaskiner og mangfoldige PC-er i alle rom og bygninger utstråler altfor mye varme, forteller han og tenker da først og fremst på deres fysiske varme. Teknisk avdeling ønsker derfor å oppgradere ventilasjonsanlegget for å bedre inneklimaet, slik at de akademiske tanker skal få et bedre vekstgrunnlag.

TONN MED OLJE

Når temperaturen derimot synker ned mot 15-16 minusgrader, går det med tretti tonn olje i døgnet, til en pris på rundt 2000 kroner per tonn.

­ Det vil si at vi kan spare inn mye penger ved små justeringer. Derfor er det til enhver tid viktig å holde den rette temperaturen, opplyser Schultz. De prøver å holde temperaturen i kontorer og i auditorier på mellom 18 og 20 grader. De har også muligheter til å skifte over til strøm hvis det er billigere enn olje.

­ Vi prøver hele tiden å benytte oss av det som er billigst, sier Schultz.

Han forteller at de får mange henvendelser fra folk som er redde for at de skal fryse av seg en kroppsdel eller to.

­ Ofte trenger de ikke annen hjelp enn å lukke et vindu, som har stått på vidt gap natten gjennom, forteller han.

Selv lusker de seg gjennom de varme kulvertene når de skal på Frederikke eller de har et ærend på posten, hvis gradestokken hinter om at uteliv passer best for isbjørner og andre umenneskelige dyr.

HETE TANKER

Når det er for varmt for akademiske tanker, er det imidlertid lite de kan bistå med. De kan ikke annet enn å ordne med markiser eller sjalusier, og de kan trøste de hardt prøvede tenkere med at det ikke er lenge til at vinter og kulde overtar etter solens grusomme mishandlinger. Spesielt om høsten og våren når temperaturen skifter i løpet av dagen, får de mange henvendelser fra folk som har det hett.

­ Når man kler seg etter morgentemperaturen, kan det naturligvis bli varmt utover dagen, advarer Schultz de litt distré professorer. Han peker imidlertid på at det er bra at folk klager, slik at de kan rette på eventuelle mangler og feil som oppstår.

­ Når det kommer mye klager, er det en klar beskjed til dem som sitter på pengesekken om at utstyret vi har til rådighet, bør oppgraderes.


Innhold Uniforum 08/96

Publisert 5. juni 1996 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere