Innovasjon, universitet og studenter

Innhold Uniforum 08/96

FRA LEDELSEN

Nærings- og energidepartementet er opptatt av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og har nedsatt et utvalg under ledelse av tidligere Hydro-direktør Torvild Aakvaag for å se på hva som kan gjøres. Utvalget har levert innstillingen Utfordringen - Forskning og innovasjon for ny vekst som nå har vært ute på høring. Og la det være sagt med én gang at innstillingen inneholder gode analyser og tankevekkende ideer. Men på enkelte punkter genereres det tankekors og undring hos leseren.

Utvalget er bekymret over svak rekruttering til realfagene i norsk videregående skole og høyere utdanning. Det er en bekymring mange av oss deler, og som kunne tatt et helt lederhjørne alene. Senere i innstillingen gleder utvalget seg over at norsk akademisk arbeidskraft er billig i verdensmålestokk, noe som gir oss en konkurransefordel. Holder en disse to betraktningene opp mot hverandre, er det noe som ikke rimer. Som akademikere føler vi lite glede over at et lavt lønnsnivå fremheves som en fordel. Aner vi her en sammenheng med rekrutteringen til realfag? Det er ikke utenkelig at intelligent ungdom som ellers ville hatt interesse for realfag, føler at de får bedre uttelling for evnene andre steder. Lønnsnivået gjør også offentlige institusjoner svært sårbare overfor forskjellig «brain drain», det være seg fra utland eller industri. Dette vil igjen kunne gi negative tilbakekoblinger til utdanningen på området. I et videre perspektiv er det derfor litt lettvint bare å glede seg over det lave akademiske lønnsnivået. Kanskje bør dette sees i sammenheng med en generell statusopprustning for hele kunnskapssektoren.

Utvalget tar ikke opp den kanskje viktigste utfordringen når det gjelder tilgang på personressurser for norsk innovasjon. Nemlig alle de studentene som i dag utdannes i ikke-teknologiske fag. Det er i den senere tiden, senest i innstillingen om NTNU, påpekt at fremtidens problemer vil måtte løses på en langt bredere basis enn den snevert teknologiske. Derfor hadde det vært naturlig å drøfte hvordan norsk næringsliv best mulig skal utnytte det store tilfang av utdannet ungdom som om noen år vil dukke opp på arbeidsmarkedet. Utvalget snakker om kunnskapsindustri, og er det noe disse burde besitte, så er det nettopp kunnskap. Her er en ressurs som samfunnet må utnytte for å få avkastning på alle de midler som er investert i høyere utdanning de siste årene. Norge blir ikke rikt av et høyt utdanningsnivå i seg selv, vi må bruke kunnskapen på en produktiv måte.

I dette ligger også en utfordring til studentene. Selv om man ikke skal la seg skremme av spådommer om arbeidsløse akademikere, kan det tradisjonelle marked for slik arbeidskraft bli mettet. Dette vil stille krav til studentene om også å kunne utnytte kunnskapene sine selv, om å skape sine egne muligheter. Ved å kombinere en aktiv entreprenørholdning med et positivt samfunnsengasjement overfor nyskapning på utradisjonelle områder, vil vi kunne få et vesentlig bidrag til norsk innovasjon. Kanskje er det noe å ha i bakhodet under den videre behandling av cand.mag.-graden?

Knut Fægri
prorektor


Innhold Uniforum 08/96
Publisert 5. juni 1996 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere