­ Forvalter en kulturarv

Innhold Uniforum 08/96
- Universitetet i Oslo forvalter en kulturarv. Bevaring av opprinnelig interiør og utstyr handler blant annet om å ivareta vår identitetsfølelse, både som ansatte og studenter, sier professor Signe Horn Fuglesang. Hun har sittet i styringsgruppen for registreringen sammen med Bjarne Hodne, Sivert Langholm og Tore Christoffersen.

AV INGEBORG WIESE

I ett år har kunsthistorikerne Espen Johnsen og Eirik T. Bøe gått fra rom til rom i et stort antall bygninger, og notert ned forslag til hvordan Universitetet i Oslo i framtiden bedre kan ta vare på original arkitektur, interiører og utstyr på egen grunn.

ELDSTE BYGNINGER BEST BEVART

- De eldste bygningene som registreringen har omfattet, er etter vår oppfatning også de best bevarte. Geologisk museum på Tøyen er et forbilde i så henseende. Institutt for teoretisk astro-fysikk er også et godt eksempel på hvordan det opprinnelige er blitt tatt vare på, sier Eirik T. Bøe.

Studentene sitter hardt på de originale benkene fra 1930-årene, men de kan samtidig glede seg over små detaljer som opprinnelig stein og messing i trapperommet til Svein Rosselands hus. Et par etasjer opp kan de også se rommene som en gang var leiligheten til den anerkjente astrofysikeren Svein Rosseland og hans familie. I dag er leiligheten kontorer og seminarrom, men uten at original arkitektur er endret.

ØVRE BLINDERN MEST ENDRET

- Øvre Blindern har gjennomgått de mest omfattende endringene de siste årene, og her er mye opprinnelig interiør og utstyr gått tapt, fortsetter han.

Det meste av Øvre Blindern ble bygd i 1960-årene, og tegnet av arkitekter som planla bygningene til minste detalj. Mye av denne helhetlige tenkningen fra arkitektenes side er i dag brutt på grunn av endringer av interiørene. Ombyggingen av Administrasjonsbygningens 10. etasje medførte total utslettelse av universitetets representative møterom, med interiører som var spesielt utformet for universitetet og som representerte det ypperste i norsk design og håndverk.

- I dag regnes nok Det historisk-filosofiske fakultet som et hovedverk i norsk interiørhistorie, mener Eirik T. Bøe. I sluttrapporten går man også inn for å frede trapperom, vestibyler, to auditorier, en lesesal og ett kontor i Sophus Bugges hus og Niels Treschows hus.

I dag er alt interiør og utstyr fotografert og registrert i et nyopprettet arkiv.

- Arkivet er ment som et styringsverktøy for universitetets ledelse. De er nødt til å vite hva de har for å kunne ha et bevisst forhold til hva som er verdt å ta vare på i framtiden. Vårt mål har vært å gi en oversikt over alt som finnes av opprinnelig interiør og utstyr, og å komme med forslag til fredning og bevaring. Det blir i tilfelle en selvpålagt fredning fra universitetets side, for Riksantikvaren er bare informert om arbeidet vårt, understreker han.

AUTENSITET OG KVALITET

De to kunsthistorikerne har fulgt kriterier som autensitet og kvalitet for å vurdere tiltak om bevaring eller fredning. De har også vurdert i hvilken grad rom og gjenstander har historisk betydning for universitetet og norsk arkitektur- og designhistorie. Et siste viktig kriterium har vært å vurdere den identitetsskapende betydningen.

- Det er viktig at både ansatte og studenter opplever identitet rundt Universitetet i Oslo. Her tilbringer studentene viktige år av sine liv, og mange av oss arbeider her det meste av vårt yrkesaktive liv. Universitetet forvalter en stor bygningsmasse, og vi må selv ta ansvar for kulturarven og vår egen historie. Mye av dette ligger i det visuelle materialet. Det betyr ikke at alt skal tas vare på for enhver pris, men at man har et bevisst forhold til de opprinnelige bygningene ved ombygging og modernisering. I rapporten foreslår vi også at et eget utvalg skal gis myndighet ved kassering og ominnredning, sier Signe Horn Fuglesang.


Innhold Uniforum 08/96

Publisert 5. juni 1996 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere