Databasert fjernundervisning mangler pedagoger

Innhold Uniforum 08/96
- Det vi så langt har sett av fjernundervisning i Internett-perspektiv virker ikke imponerende. Det er et stort gap mellom vyer og virkelighet, og pedagogene glimrer med sitt fravær, sa professor Nils D. Christophersen ved Institutt for informatikk, da han nylig innledet til debatt om databasert fjernundervisning.

AV INGEBORG WIESE

Store ressurser vil de nærmeste årene bli avsatt til etter- og videreutdanning. Politiske myndigheter oppfordrer offentlige utdanningsinstitusjoner om å legge forholdene til rette for livslang læring og mer fleksible studietilbud. Denne nye satsingen vil i stor grad bli innen fjernundervisning, med bruk av nye teknologiske virkemidler.

I panelet satt Lise Vislie, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Gisle Hannemyr, Schibstednett, Erling Ljose, NKS, Berit Johnsen, Seksjon for fjernundervisning ved UiO, Kjell Åge Bringsrud, USIT og Haakon Bryhni, Institutt for informatikk.

Vertskapet, Institutt for informatikk, inviterte til debatt med følgende spissformulering: Fjernundervisning i Internett-perspektiv: Pedagogisk nyvinning eller IT-teknologisk lekestue? I dag styres utviklingen i stor grad av teknologene. Framtidsscenarier presenteres der de tradisjonelle undervisningsinstitusjonene nærmest blir overflødige. Studentene sitter hjemme og har sin kontakt med lærested og studiekamerater i hovedsak via dataskjermen.

FLEKSIBEL LÆRING

- Dagens studenter er ofte deltidsstudenter. Det betyr at vi må tenke alternativt. Vi må satse på fleksibel læring. Det finnes mange måter å bringe stoffet til studentene på, ikke bare via et auditorium, sa forsker Kjell Åge Bringsrud i USIT.

Han understreket at det er nødvendig med mer penger til å profilere universitetet utad på en ny måte, hvis det skal kunne konkurrere med andre institusjoner.

Dekan Lise Vislie ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet etterlyste et mer naturlig teknologisk læringsmiljø, der pedagogikk og teknologi er bedre integrert enn i dag. Etter hennes mening blir utfordringen å se på hva man kan få til av ny, interessant pedagogikk i et høyteknologisk miljø.

- Det er derimot ikke interessant å omdefinere den pedagogikken vi kjenner til fjernundervisning, sa hun.

Det ble rettet kritikk mot dagens fjernundervisning, som enkelte hevdet i stor grad gikk ut på å ta eksisterende kurs på universitetet, legge sidene opp på Internett for så å kalle det fjernundervisning.

- Det å legge ut en hjemmeside, og kalle det fjernundervisning, er ikke en representativ modell for fjernundervisningen på universitetet, sa seksjonsleder Berit Johnsen.

- Det er å undervurdere fagmiljøene. Man får ikke penger til hva som helst i dag, og alle våre kurs blir evaluert.

MILJØ VIKTIG FOR GOD LÆRING

Ingen av paneldeltakerne så det som et mål i seg selv at flest mulig studenter skal sitte hjemme og studere, men at fjernundervisning er viktig for å nå mennesker som kanskje ellers aldri hadde begynt ved universitetet.

- Fjernundervisning er også et spørsmål om miljø. Det er viktig for god læring. Hva slags miljø har studentene hjemme? Det ligger en stor utfordring i å skape gode læringsmiljøer også innen fjernundervisning, sa stipendiat Haakon Bryhni ved Institutt for informatikk.

Utviklingsdirektør Gisle Hannemyr i Schibstednett sa at hans mål var å få «heimen» til å bli et høyteknologisk miljø. Han mente det var et offentlig ansvar at Universitetet i Oslo hadde et ordentlig Internett-tilbud. I dag har 600 000 mennesker adgang til Internett i Norge. Det tilsvarer 15 prosent av befolkningen.

Fra salen kom det erfaringer fra USA, der stadig flere studenter følger studier på Internett som etter manges mening har et bedre undervisningstilbud enn for eksempel vanlige «Law-schools». I USA bruker vitebegjærlig ungdom mer tid på Internett enn foran TV-en, ble det hevdet.

- Jeg blir skremt av en slik utvikling. Vi vil ha vitebegjærlig ungdom hit, til universitetet. Vi vil ikke ha kommersielt drevne læringsinstitusjoner på Internett som i USA. Det pedagogiske prinsippet er miljøet, det er viktig for all læring, svarte Haakon Bryhni.


Innhold Uniforum 08/96
Publisert 5. juni 1996 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere