­ Rapporterer mer enn departementet kan fordøye

Innhold Uniforum 07/96
­ Samfunnet vil vite stadig mer om virksomheten ved Universitetet i Oslo (UiO) og de øvrige universitetene og høyskolene. Men vi må kunne bli enige om en fornuftig rapportering. I dag rapporterer vi mer til departementet enn hva de kan fordøye.

AV GRO LIEN GARBO

Det sa rektor Lucy Smith på det årlige Lysebuseminaret i regi av Forskerforbundet i april. «UiO ­ en organisasjon under press» var årets tema. Rektor mente det var å dramatisere vel mye å si at universitetet er under press.

­ Men med Effektiviseringsprosjektet har universitetet selv tatt et initiativ før vi blir tvunget til det, sa Smith, som sammen med ekspedisjonssjef i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), Jan S. Levy og ekstern representant i Kollegiet og direktør i Norsk Hydro, Tove Veierød, var invitert til å innlede omkring «Et overordnet perspektiv på UiOs situasjon og utvikling fremover».

Smith framholdt at det slett ikke står dårlig til med universitetet. Blant annet hadde hun ­ etter at hun ble leder for Det norske universitetsråd ­ forstått at UiO er landets ledende universitet når det gjelder administrasjon.

­ At kvinnene er i flertall blant alle dem som blir uteksaminert til høyere grad, er en lovende utvikling. Men det er et problem at bare 10 prosent av dem får de akademiske toppstillingene.

STUDENTENE BESTEMMER

Økt kontakt med næringslivet så rektor positivt på, men understreket at universitetets politikk alltid har vært at studentenes etterspørsel skal bestemme tilbudet ­ og ikke hva man tror arbeidsmarkedet vil kreve.

­ Man har alltid gjettet galt om det tidligere. Da er det bedre at studentene selv får velge hva de vil studere, sa Smith.

­ Forskningen blir stadig viktigere for samfunnet. Et økt antall midler vil i framtiden knyttes til resultater. Departementet krever mer rapportering av oss enn hva de klarer å fordøye, sa Smith, som kom med et varsko om at resultatbudsjetteringen ikke må gå så langt at den går ut over kvaliteten på forskningen ved institusjonen.

Smith mente at universitetet må kunne tilby svært gode arbeidsbetingelser for å kunne konkurrere med næringslivet om å rekruttere folk.

Å skaffe til veie tungt vitenskapelig utstyr, flere kvadratmetre for de ansatte og å ta internasjonaliseringen på alvor, var viktige mål for rektor i årene framover. Dessuten ville hun jobbe for bedre ledelse og da særlig faglig ledelse på instituttnivå.

­ Effektiviseringsprosjektet er helt sentralt for at universitetet skal nå sine mål. Det er noe av det viktigste vi driver med for tiden. Får vi ikke dette til, har vi mislykkes, sa hun

FORTSATTE KRAV

Ekspedisjonssjef Jan S. Levy ville ikke love at departementet skulle slakke på kravene til rapportering fra universitetet, snarere tvert imot.

­ Vår overordnede styringsfilosofi er at departementet skal klargjøre mål og stille resultatkrav til de underliggende virksomhetene. Vi skal sørge for at ressursrammen er tilpasset resultatkravene. Da må vi kunne forlange at universitetet rapporterer tilbake om hvilke resultater dere har oppnådd, slik at departementet igjen kan følge opp og analysere disse, sa Levy. Han mente at rapporteringen fra universitetet vil bli enklere når det er etablert faste rutiner for rapportering.

Levy tok også opp en sak som det har vært en del diskusjon om.

­ Universitetene og andre underliggende virksomheter skal ikke ta en formell kontakt med Stortingets organer uten at departementet er orientert. Departementet skal vite om det har vært et møte og også ha muligheten enten til å være representert på møtet eller til å bli orientert på forhånd om hva som skal tas opp, sa Levy.

FORUTSETTER DIALOG

Direktør Tove Veierød understreket sterkt i sin innledning at dialog mellom departementet og universitetet var viktig.

­ Tildelingsbrevet til universitetet fra departementet bør etter min mening være et resultat av dialog og åpen samhandling. Jeg forutsetter at KUF bygger på den erfaringen universitetet har og at det foregår en dialog både i forkant og underveis når det gjelder tildeling, sa hun.

Veierød mente også at det er viktig at departementet klargjør hva slags fullmakter de har.

­ Det er lett å telle studenter, doktorgrader og antall publikasjoner. Men det er vanskeligere å måle kvalitet på forskning og undervisning, sa hun.

Veierød så det ellers som viktig at universitetet finner en fornuftig prioritering av Kollegiets arbeid i balansen mellom de overordnede prinsipper og det mer detaljerte. Kollegiet må vite at det er de riktige og de viktige sakene de bruker sin tid på.

Veierød påpekte også at Effektibiseringsprosjektet er viktig ­ ikke bare for å frigjøre ressurser, men for å finne ut om man bruker tiden riktig.

Hun tok dessuten til orde for at universitetet må ta formidling på alvor på alle nivåer.

­ Folk bør prøve å finne ut hvordan de kan gjøre universitetet synlig og vise hvilket kraftsenter det er i samfunnet, sa Veierød.


Innhold Uniforum 07/96

Publisert 24. juli 1996 22:13 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere