­ Ny studieplan og effektivisering viktigst

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Dale gikk ut i permisjon fra hovedstillingen som leder for hjerteavdelingen på Aker sykehus, da han overtok vervet som dekan ved Det medisinske fakultet ved nyttår. Frem til årsskiftet var han prodekan.

­ Fakultetet er inne i en spennende fase med innføring av den nye studieplanen fra høsten av og arbeidet med pilotprosjektet under Effektiviseringsprosjektet. Vi ønsker å frigjøre administrative og tekniske stillinger, slik at vi kan styrke de vitenskapelige stillingene. Håpet er at flest mulig av beslutningene og saksbehandlingen skal foregå på ett nivå, mot opptil tre nivåer i dag, sier Dale. Arbeidsgruppen ved fakultetet har tidligere foreslått en innsparing på 25 stillinger ved blant annet å redusere antall råd og utvalg.

PROBLEMBASERT LæRING

Fra høsten av starter de nye medisinstudentene med en helt ny undervisningsmodell med problembasert læring (PBL). Medisinstudiet i Trondheim har allerede startet med PBL, som fra før av er i bruk i andre deler av Europa og USA.

­ I dagens modell er studiet delt inn i preklinikk og klinikk. De første årene har studentene fått grunnleggende innføring i blant annet kjemi, anatomi, biokjemi osv. Først etter 1. avdeling har de fått kontakt med pasienter. I den nye studieplanen kommer pasientkontakten allerede i 1. semester. Studentene vil få mer gruppeundervisning i PBL-grupper hvor de presenteres for en sykdomshistorie, som de skal granske ved å gå nærmere inn på anatomi, fysiologi og klinikk, forteller Dale. Lærerne blir i større grad veiledende gruppeledere og det blir færre ordinære forelesninger.

­ Hensikten er at studentene skal lære mer ved å bli mer engasjert, sier dekanen. I de første årene blir det to parallelle studieplaner, slik at de «gamle» studentene fortsetter med sin ordinære studieplan.

PASIENTPRESS VS. FORSKNING

Et profesjonsfakultet skiller seg fra andre fakulteter, blant annet på måten professorene er tilknyttet fakultetet. Ved Det medisinske fakultet er professor I fulltidsansatt ved universitetet og har bistilling som lege. For professor II-ansatte er forholdet motsatt. En professor II som arbeider ved et av Oslo kommunes sykehus skal bruke 15 timer av sin arbeidstid til universitetsjobben, noe som skal synliggjøres i tjenesteplanen.

­ I prinsippet har vi et godt samarbeid med Oslo kommune og de forskjellige sykehusdirektørene. Samtidig har sykehusene stor pågang av pasienter, ventelister og stort press, noe som kan gå ut over forskningstiden. Hellandsvik-utvalget som har sett nærmere på fremtidig organisering av sykehusene, konkluderer med at de ønsker en styrking av universitetsfunksjonene, noe som er svært positivt, sier Dale.

I Oslo består universitetssykehusene av Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Diakonhjemmet, Radiumhospitalet og Sunnaas sykehus.

­ Byggingen av det nye Rikshospitalet er også en viktig sak for fakultetet, fordi det er det universitetssykehuset som har flest stillinger. Representanter fra fakultetet er med på alle plan i byggeprosessen. Totalt sett synes vi at Rikshospitalet blir for lite arealmessig, men vi er fornøyd med romfordelingen, sier han.

­ Hva blir din største personlige utfordring med å være dekan?

­ Det blir å holde mitt eget fag ved like og opprettholde forskningsaktiviteten ved å bruke stipendiater.

BOKS:

Uniforum har tidligere presentert de nye dekanene ved Det teologiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet. I dette nummeret får leserne møte professor Jon Dale, dekan ved Det medisinske fakultet.