KORT MØTE

Innhold Uniforum 07/96
Navn: Per Andersen
Utdanning: Dr.med.
Tittel: Professor
Ansatt ved: Nevrofysiologisk institutt ­ Hvordan vil du beskrive det fagmiljøet du er en del av?

­ Det er et progressivt og pågående miljø, hvor alle har interesse av å forske på hvordan nervesystemet er bygd opp. Vi har brutt ned tidligere grenser og samarbeider nå over faggrensene. Instituttgruppe for medisinske basalfag, som Nevrofysiologisk institutt er en del av, har derfor et tverrfaglig miljø, med minst seks til ti forskere som har gode internasjonale navn.

­ Hvilke universitetspolitiske saker oppfatter du som viktigst?

­ Vi må sikre folk tid og dernest penger og utstyr til å drive aktiv forskning. Videre må vi gripe tak i de beste doktorandene, før de forsvinner til andre institusjoner. Disse to punktene er en forutsetning for å kunne bygge opp et godt forskningsmiljø.

­ Hva arbeider du mest med i øyeblikket?

­ Jeg ser på hvordan nervecellene i hjernen hjelper oss til å lære og huske. Ved hjelp av en modell som er utviklet ved Universitetet i Oslo, studerer vi koplingen mellom nerveceller. Denne langtidspotensieringen kan gi svar på hvordan impulsene mellom nerveceller eller grupper av nerveceller fungerer. Det å tenke vil si å sende impulser fra celle til celle i hjernen, ved hjelp av en rekke fysiske og kjemiske mekanismer. Vi kan derfor finne metoder til å hjelpe barn med lærevansker og hos demente, hvor disse prosessene er ødelagte. Ved å forbedre koplingen mellom nervecellene kan vi forbedre deres evner til å lære og huske. I disse dager har jeg besøk av nobelprisvinner Bert Sakmann som har med seg noen mus, som er genteknologisk endret. De er eksperimentelt bygd om med hensyn til det å lære. De vil derfor gi oss nyttig innsikt om læreprosesser.

­ Hvem ønsker du å få presentert i neste nummer?

­ Professor Olav Sand ved Biologisk institutt er en forsker som kombinerer dyktighet med interesse og fantasi. Det er bra at det er noen som holder på med forskning som betyr noe, når litt for mange finner på unnskyldninger og gir opp før de kommer fram til ny viten. Sand har kommet fram til oppsiktsvekkende funn i forbindelse med fiskers hørsel. Det viser seg at de kan høre lyder helt ned til det vi kaller for null hertz.

Øystein L. Pedersen


Innhold Uniforum 07/96
Publisert 24. juli 1996 22:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere